Portishams bokblogg

Den som ønsker å bevare eventuelle romantiske forestillinger om Det ville vesten, kan slutte å lese her. For Blood Meridian: Or the Evening Redness in the West (norsk utgave Blodmeridianen , 2010) er ikke for de ømhjertede. Boken er et voldsepos av mytiske dimensjoner, der Cormac McCarthy beskriver menneskets lodd i dystre toner. Boken bygger på virkelige hendelser. Etter den meksikansk-amerikanske krigen på slutten av 1840-tallet ble en gruppe tidligere soldater og kriminelle hyret inn av meksikanske myndigheter til å jakte på indianere i grenseområdene. De drepte indianerne ble skalpert og skalpene levert som grunnlag for skuddpremie. Men skalper ser like ut samme hvem de kommer fra, og ganske snart ble innteksgrunnlaget utvidet til å omfatte alle som kom i bandens vei. De ble erklært lovløse og gradvis jaget nordover. Etter hvert havnet de i Arizona, der de drev en ferge over Colorado-elven under gullrushet lenger vest. De unnså seg ikke for å rane og drepe passasjerer som hadde g...

Jeanette Wintersons historie har vært kjent siden hun ga ut den åpent selvbiografiske debutromanen Oranges Are Not the Only Fruit   i 1985 (norsk utgave Ikke bare appelsiner , 2006/2014). Hovedpersonen Jeanette vokser opp i et strengt pinsevennmiljø i Nord-England og blir utstøtt fra både menighet og hjem da det viser seg at hun er lesbisk. Sentralt i boken står forholdet mellom Jeanette og moren – eller som det etter hvert skal vise seg, adoptivmoren – en surrealistisk skikkelse som rager truende over den lille jentas liv som en vulkan som når som helst kan bryte ut.   Oranges er full av humor og ispedd eventyraktige passasjer med tallrike referanser til blant annet Bibelen, Arthur-legendene og Alice i Eventyrland . Likevel tegner den et grelt bilde av en oppvekst preget av fattigdom, åndelig undertrykkelse og fysisk avstraffelse. Mange av handlingene Jeanette utsettes for, ville vært straffbare i den virkelige verden, ikke minst den groteske djevleutdrivelsen der hu...

Dette innlegget skal ikke handle om Kate Morton slik noen kanskje ville tro, men om den norske forfatteren Sven Elvestad alias Stein Riverton (1884-1934) og hans mest kjente roman Jernvognen (1909). Elvestad brente sitt lys i begge ender og skrev angivelig mange av sine i alt 98 bøker på servietter på Grand Café. Jernvognen viser hva han var god for når han tok seg sammen. Om det er en av verdens beste kriminal­romaner, slik Nils Nordberg har hevdet, er diskutabelt. Men at det er snakk om et høydepunkt i norsk kriminallitteratur, og dessuten et viktig verk i den norske nyromantikken, er utvilsomt. For Elvestad kunne skrive. Setninger som at "Vi kom hen til damene, som stod i en klynge og gjorde hverandre forskrekket" fremstår i dag som sjarmerende tidskoloritt. Hans mesterskap viser seg fremfor alt i naturskildringene, som gir romanen dens helt spesielle stemning: "Utenfor stod trærne stille mot en dyvåt grå himmel. Jeg åpnet vinduet, straks stod gardinen...