Portishams bokblogg

Jeg har ikke mange helter, men Richard Feynman (1918-88) er en av dem. Den alltid nysgjerrige; nobelprisvinneren i fysikk som i 1961-63 holdt en serie forelesninger så gode at de fortsatt brukes som innføringsbok; som to år tidligere forutså utviklingen av nanoteknologi; som i ung alder ble headhuntet til å lede gruppen for matematiske beregninger i Manhattan-prosjektet; og som mot slutten av livet, alvorlig kreftsyk, bidro sterkt ikke bare til at årsakene til Challenger-ulykken ble oppklart, men også til at det ble umulig for NASA å holde dem skjult. Feynman etablerte en ny gren av fysikken, kalt kvanteelektrodynamikk; under arbeidet med atombomben brukte han fritiden til å knekke koden på safene rundt omkring på Los Alamos-anlegget og spille trommer ute i ørkenen; senere ble han en ivrig maler, og tok fri et år fra fysikken for å lære seg biologi. Han var også en briljant matematiker, men uttalte at "physics is to math as sex is to masturbation". Det ligger mange klipp me...

Den amerikanske forfatteren John Williams er et eksempel på at kvalitet kommer til sin rett til slutt. Da Stoner utkom i 1965, solgte den mindre enn 2000 eksemplarer. En rekke nyutgivelser og oversettelser senere regnes den som en moderne klassiker. Augustus (1972) ble bedre mottatt, men har heller ikke vært kjent blant det lesende publikum før relativt nylig. Bøkene kom på norsk i henholdsvis 2014 og 2016. Augustus er historien om hvordan den attenårige Gaius Octavius godtar byrden som blir lagt på hans skuldre ved onkelen Julius Caesars død og blir Romerrikets keiser. Det krever år med blodige utrenskninger og borgerkrig, der maktkampen med den modige, men uvørne Marcus Antonius står sentralt. Så følger en lang periode med stabilitet, velstand og frihet. Hensynet til rikets vel dikterer hele tiden Augustus' handlinger, også når det gjelder hans egen familie. Allianser besegles med ekteskap, som like raskt kan ende i summariske skilsmisser når alliansene skifter. Dette får...

England sies å være et klassesamfunn. Det kan begrunnes med sosioøkonomiske forhold: landadelens dominans fram til slutten av 1700-tallet, polariseringen mellom kapitalister og arbeidere under Den industrielle revolusjon eller utbredt sosial dumping i dagens arbeidsliv samtidig som de rike blir stadig rikere. Det har også et geografisk aspekt: for hundre år siden var det over en million gruvearbeidere i Storbritannia, konsentrert i områder som Yorkshire og Nottinghamshire foruten Wales. Nå er det knapt noen igjen. De sosiale konsekvensene har vært store, og en desillusjonert befolkning bidro til at det ble flertall for Brexit. Klasse er også en subjektiv størrelse, og for å få tak på denne må vi gå til skjønnlitteraturen. Her er to eksempler. Hvis jeg skulle holde et kurs i britisk kulturkunnskap, ville jeg starte med disse to tekstene. Hovedpersonen i novellen "The Loneliness of the Long-Distance Runner" av Alan Sillitoe, bare kalt "Smith", er en sytten år ...