Portishams bokblogg

Undertegnede har med noen avbrudd vært ansatt i Kunnskapsdepartementet, som en av dagens to bøker handler om, siden 1996. Under ett av avbruddene hadde jeg overordnet ansvar for Statens lærerkurs, som er tema for den andre. Her er jeg også nevnt flere ganger. Disse bøkene er derfor lest med et blikk innenfra. Kim Helsvigs Reform og rutine: Kunnskapsdepartementets historie (1945-2017) er et bestillingsverk, skrevet i nært samarbeid med departementet som oppdragsgiver. Det har influert på resultatet, særlig når det gjelder beskrivelsen av den nyeste perioden, der fremstillingen farges av at han later til å lene seg tungt på et begrenset antall informanter. Samtidig fremstår boken som solid og velskrevet. Utviklingen fra etableringen av "1. Departement" i 1814 frem til 1945 er effektivt skissert, med vekt på den faglige detaljstyringen som skilte det som etter hvert ble hetende Undervisningsdepartementet fra resten av statsforvaltningen, der jussutdannede embedsmenn sto ...

Tegneserien har for lengst tatt skrittet fra populærulturelt uttrykk til etablert seriøs sjanger. Da Time valgte ut de hundre beste engelskspråklige romanene 1923-2005, var Alan Moore og Dave Gibbons' Watchmen (1986-87) med på listen. Andre kjente prisvinnende serier inkluderer Maus (1980-91) av Art Spigelman og   Persepolis (2000-2003) av Marjane Satrapi. I Norge fikk Jason (Jon Arne Sæterøy) Brageprisen i 2005 for La meg vise deg noe… og har gjort betydelig suksess også i utlandet med sine tause dyrefigurer. En av tegneseriens fortrinn er evnen til å formidle informasjon effektivt. I tillegg kan den bringe inn overraskende perspektiver (i bokstavelig forstand), brekke opp gangen i fortellingen ved å avvike fra det vanlige rutemønsteret og bruke siden på et utall kreative måter. Lignende effekter kan til en viss grad skapes også med tekst, men det er krevende og risikerer at leserne faller av underveis. Tegneserien kan derimot trekke nye lesere til uventede emner. For e...