Portishams bokblogg

For mange år siden skrev jeg min hovedfagsoppgave om romanen Tess of the d’Urbervilles  av Thomas Hardy. Boken har vært med meg siden. Fortellingen om den fattige, men rakryggede bondejenta Tess som kommer i ulykken, reiser seg igjen, for så å falle enda hardere, er dypt bevegende og fortalt med stor kraft. Samtidig er boken et panorama over sin tid, skiftende landskaper og levemåter, der alle elementer, inkludert en rik symbolikk, bygger opp under hovedhistorien. Det var også en bok som inviterte til samfunnsdebatt, noe den oppnådde til gagns. 1 890-årene var en brytningstid i England. De markerte slutten på et hundreår der industrialiseringen gradvis fortrengte det tradisjonelle bondesamfunnet, samtidig som Viktoriatidens strenge moralregler og familieverdier var under press. Romanen, tidens dominerende litterære form, var kanskje det fremste mediet for formidling av disse verdiene; den skulle ha en oppdragende virkning og ikke inneholde noe anstøtelig, kort sagt egne seg som «...

Elon Musk har ingen sekretær som holder orden på avtalene hans. Han bare jobber. Utrettelig og til alle døgnets tider flyr han mellom fabrikkene og kontorene til bedriftene han eier og/eller leder, og så må alle  tilpasse seg. Som kjent er det ikke noen småbedrifter det dreier seg om: Eierskapet i Tesla alene har gjort ham til verdens rikeste person. Han sender tusenvis av meldinger på Twitter – nå «X» – som han også eier. Han har 11 barn med tre forskjellige kvinner, delvis med prøverørsmetoden, hvorav ett døde kort tid etter fødselen og ett ikke vil vite av ham. De andre finner han imidlertid tid til å være sammen med innimellom, og barnet «X» (fullt navn «X Æ A-Xii») ser i perioder ut til å være med ham overalt. Alt dette og mye mer får vi vite i Walter Isaacsons biografi Elon Musk (2023), som følger Musk kronologisk fra barndommen i Sør-Afrika til i dag. Jeg er ikke enig med kritikere som har sagt at boken gir liten innsikt; Musks personlighet trer klart frem på godt og vond...