Portishams bokblogg

I et åtti siders essay med tittelen "Tre søstre", første gang publisert i Samtiden i 1917 , tar Sigrid Undset for seg de tre Brontë-s østrene Charlotte, Emily og Anne og deres dikt og romaner. Tilnærmingen er utpreget historisk-biografisk med Elizabeth Gaskell's Life of Charlotte Brontë (1857) som en viktig kilde, en bok Undset for øvrig er kritisk til. I tillegg kommer blant annet Charlottes 500 brev til venninnen Ellen Nussey. Samtidig er essayet intenst personlig, og Undset legger ikke skjul på sin beundring for de to eldste søstrene som forfattere og ikke minst som mennesker. Hundre år senere er det fortsatt spennende å lese. Undset betrakter søstrene og deres verk med klart blikk og tilsvarende klare synspunkter på hva som er god litteratur. Hun benytter også anledningen til å rette noen spark til sin egen samtid, blant annet når det gjelder barneoppdragelse, kvinnesyn og holdninger til seksualitet. Historien er fortalt til det kjedsommelige: Fra den avsidesl...

Hva kjennetegner en god biografi? For det første må den handle om en person som har tenkt, sagt, gjort eller på annen måte vært med på noe interessant. For det andre må den ha en historie å fortelle: Hva formet denne personen? Hva drev ham, hva ville han? Var han lykkelig eller ulykkelig? Hvorfor gikk det som det gjorde? Vi må med andre ord bli kjent med den biograferte. For det tredje må den selvfølgelig være godt skrevet. Grunnleggeren av det som i dag er verdens mest verdifulle selskap, oppfyller det første kriteriet til overmål. I Walter Isaacsons biografi Steve Jobs følger vi Apples historie fra den spede begynnelsen i foreldrenes garasje (ja, faktisk) i 1976, der kompanjongen og datageniet Steve Wozniak satte sammen de første Apple-maskinene en for en, mens Jobs solgte dem til lokale elektronikkforretninger. I tur og orden har Apple endret måten vi kommuniserer med og bruker en datamaskin, kjøper og hører på musikk, ringer og ser på TV på. Talløse ingeniører, økonomer, ma...

Jeg har ikke mange helter, men Richard Feynman (1918-88) er en av dem. Den alltid nysgjerrige; nobelprisvinneren i fysikk som i 1961-63 holdt en serie forelesninger så gode at de fortsatt brukes som innføringsbok; som to år tidligere forutså utviklingen av nanoteknologi; som i ung alder ble headhuntet til å lede gruppen for matematiske beregninger i Manhattan-prosjektet; og som mot slutten av livet, alvorlig kreftsyk, bidro sterkt ikke bare til at årsakene til Challenger-ulykken ble oppklart, men også til at det ble umulig for NASA å holde dem skjult. Feynman etablerte en ny gren av fysikken, kalt kvanteelektrodynamikk; under arbeidet med atombomben brukte han fritiden til å knekke koden på safene rundt omkring på Los Alamos-anlegget og spille trommer ute i ørkenen; senere ble han en ivrig maler, og tok fri et år fra fysikken for å lære seg biologi. Han var også en briljant matematiker, men uttalte at "physics is to math as sex is to masturbation". Det ligger mange klipp me...

Den amerikanske forfatteren John Williams er et eksempel på at kvalitet kommer til sin rett til slutt. Da Stoner utkom i 1965, solgte den mindre enn 2000 eksemplarer. En rekke nyutgivelser og oversettelser senere regnes den som en moderne klassiker. Augustus (1972) ble bedre mottatt, men har heller ikke vært kjent blant det lesende publikum før relativt nylig. Bøkene kom på norsk i henholdsvis 2014 og 2016. Augustus er historien om hvordan den attenårige Gaius Octavius godtar byrden som blir lagt på hans skuldre ved onkelen Julius Caesars død og blir Romerrikets keiser. Det krever år med blodige utrenskninger og borgerkrig, der maktkampen med den modige, men uvørne Marcus Antonius står sentralt. Så følger en lang periode med stabilitet, velstand og frihet. Hensynet til rikets vel dikterer hele tiden Augustus' handlinger, også når det gjelder hans egen familie. Allianser besegles med ekteskap, som like raskt kan ende i summariske skilsmisser når alliansene skifter. Dette får...

England sies å være et klassesamfunn. Det kan begrunnes med sosioøkonomiske forhold: landadelens dominans fram til slutten av 1700-tallet, polariseringen mellom kapitalister og arbeidere under Den industrielle revolusjon eller utbredt sosial dumping i dagens arbeidsliv samtidig som de rike blir stadig rikere. Det har også et geografisk aspekt: for hundre år siden var det over en million gruvearbeidere i Storbritannia, konsentrert i områder som Yorkshire og Nottinghamshire foruten Wales. Nå er det knapt noen igjen. De sosiale konsekvensene har vært store, og en desillusjonert befolkning bidro til at det ble flertall for Brexit. Klasse er også en subjektiv størrelse, og for å få tak på denne må vi gå til skjønnlitteraturen. Her er to eksempler. Hvis jeg skulle holde et kurs i britisk kulturkunnskap, ville jeg starte med disse to tekstene. Hovedpersonen i novellen "The Loneliness of the Long-Distance Runner" av Alan Sillitoe, bare kalt "Smith", er en sytten år ...

Den som ønsker å bevare eventuelle romantiske forestillinger om Det ville vesten, kan slutte å lese her. For Blood Meridian: Or the Evening Redness in the West (norsk utgave Blodmeridianen , 2010) er ikke for de ømhjertede. Boken er et voldsepos av mytiske dimensjoner, der Cormac McCarthy beskriver menneskets lodd i dystre toner. Boken bygger på virkelige hendelser. Etter den meksikansk-amerikanske krigen på slutten av 1840-tallet ble en gruppe tidligere soldater og kriminelle hyret inn av meksikanske myndigheter til å jakte på indianere i grenseområdene. De drepte indianerne ble skalpert og skalpene levert som grunnlag for skuddpremie. Men skalper ser like ut samme hvem de kommer fra, og ganske snart ble innteksgrunnlaget utvidet til å omfatte alle som kom i bandens vei. De ble erklært lovløse og gradvis jaget nordover. Etter hvert havnet de i Arizona, der de drev en ferge over Colorado-elven under gullrushet lenger vest. De unnså seg ikke for å rane og drepe passasjerer som hadde g...

Jeanette Wintersons historie har vært kjent siden hun ga ut den åpent selvbiografiske debutromanen Oranges Are Not the Only Fruit   i 1985 (norsk utgave Ikke bare appelsiner , 2006/2014). Hovedpersonen Jeanette vokser opp i et strengt pinsevennmiljø i Nord-England og blir utstøtt fra både menighet og hjem da det viser seg at hun er lesbisk. Sentralt i boken står forholdet mellom Jeanette og moren – eller som det etter hvert skal vise seg, adoptivmoren – en surrealistisk skikkelse som rager truende over den lille jentas liv som en vulkan som når som helst kan bryte ut.   Oranges er full av humor og ispedd eventyraktige passasjer med tallrike referanser til blant annet Bibelen, Arthur-legendene og Alice i Eventyrland . Likevel tegner den et grelt bilde av en oppvekst preget av fattigdom, åndelig undertrykkelse og fysisk avstraffelse. Mange av handlingene Jeanette utsettes for, ville vært straffbare i den virkelige verden, ikke minst den groteske djevleutdrivelsen der hu...