Portishams bokblogg

The New Iberia Blues er James Lee Burkes tjueandre bok med Louisiana-politimannen Dave Robicheaux i hovedrollen. Et høydepunkt er The Tin Roof Blowdown fra 2007, som på mesterlig vis skildrer hvordan selve grunnstrukturene i det tilsynelatende velorganiserte amerikanske samfunnet kollapser som en filmkulisse i kjølvannet av orkanen Katarina. Dermed blir detektivens tradisjonelle rolle, å skape orden i kaos, enda vanskeligere.   Årets bok holder også god standard. En skulle kanskje tro at forfatteren ville begynne å gå på tomgang så langt ut i serien, men det er det få tegn til, kanskje bortsett fra titlene (New Iberia er politidistriktet der vår helt er ansatt, og fjorårets bok het rett og slett Robicheaux ). Tvert imot blir vi presentert for en spennende handling og et fargerikt persongalleri, de fleste fra samfunnets skyggeside: narkomane, prostituerte, nattklubbsangerinner, halliker og leiemordere. Voldsnivået er høyt, og leseren spares ikke for detaljene. Skal en tro da...

Mary Beard er en av antakelig ganske få klassisister som er kjent blant et større publikum. Dette skyldes hennes TV-opptredener, som denne debatten  med Boris Johnson, hennes saftige språk og altså hennes bøker. Beard er professor ved universitetet i Cambridge. I Women and Power tar hun for seg et kjent tema: kvinners plass – eller mangel på sådan – i det offentlige liv, og også hvordan vante tankemønstre bidrar til å sementere bildet av makt, rang, berømmelse og posisjon som maskulint. Beard bruker sin klassiske lærdom til å vise hvordan dette tankesettet hadde festet seg allerede i antikken, og hvordan motiver fra klassisk kunst og litteratur som er en del av vår felles kulturarv, har bidratt til å videreføre det. Det er ikke nødvendigvis slik at kvinnene måtte tie i forsamlingen slik Bibelen sier, men de kunne bare innta bestemte roller: De kunne klage over urett begått mot dem, eller på annen måte tale på vegne av sitt kjønn. De kunne aldri snakke for alle. Odyssevs'...

Selv i dag vet ingen hvem han var, forfatteren som kalte seg "B. Traven". På immigrasjonskortet hans til Mexico sto det "Traven Torsvan", noe som har fått enkelte til å konkludere med at han må ha vært av norsk avstamning. Sine første bøker skrev han på tysk; senere gikk han over til engelsk. Kontakten med forlag, agent og filmselskap foregikk via mellommenn, som kanskje var ham selv under forskjellige navn. Sikkert er det at han døde i Mexico City i 1969 og etterlot seg et testament under navnet "Traven Torsvan Croves". Utad hadde han da i mange år gått under navnet "Hal Croves". Noen mener at han var identisk med Ret Marut, en tysk revolusjonær som ble dømt til døden for å ha vært med på å grunnlegge den kortlivede bayerske sovjetrepublikken i 1919, men unnslapp og forsvant sporløst. Dette ble tilsynelatende bekreftet av enken etter hans død. Men selv hun visste ikke hva han egentlig het eller hvor han opprinnelig kom fra. Anonymiteten e...

Hva skal en si om en bok som fremhever Caligula som ideal blant de romerske keiserne og gjør Lenin til representant for den "hellenistiske kristendommen"? Der Ynglingekongene er semitter og Hitler egentlig av berberslekt fra Tanger-området? I den nylig utkomne Maktens historie setter Truls Øhra seg fore å bevege verden, og som arkimedisk punkt har han valgt seg motsetningen mellom den gammel- og nytestamentlige kristendommen, karakterisert som henholdsvis "et dystopisk syn på verden, styrt fra det hinsidige av en rasende Gud" og en lære der "frelsen ikke lå i syndenes forlatelse, men i gode gjerninger". Jeg overlater til mer kompetente krefter å vurdere holdbarheten i denne teologiske utlegningen. Øhra tar i alle fall de undertryktes parti, og engasjementet er det ikke noe å si på. Den første delen av boken inneholder kapitler som "Semittene", "Hellenismen" og så videre, frem til "Den britiske sivilisasjon". Her tar Øhra le...

Koch Industries er USAs nest største privateide selskap med årlige inntekter på ca. 100 milliarder dollar, mer enn ti ganger så mye som Equinor, det største selskapet i Norge. Det eies av brødrene Charles og David Koch, som ifølge Forbes er nr. 8 og 9 blant verdens rikeste, hver med en formue på ca. 60 milliarder dollar, eller ca. 25 ganger så mye som Kjell Inge Røkke. I boken Dark Money  fra 2016 beskriver journalisten Jane Mayer hvordan de ikke bare bruker denne rikdommen til å kjøpe seg politisk innflytelse, men med bistand fra likesinnede givere har bygd opp et nettverk av stiftelser, forskningsinstitutter, tenketanker og angivelige ideelle organisasjoner og grasrotbevegelser som truer med å undergrave det amerikanske demokratiet. Grunnlaget for Koch Industries ble lagt av brødrenes far Fred, som slo seg opp gjennom å bygge oljeraffinerier for Stalin og Hitler på 1930-tallet. Petrokjemisk industri er fortsatt en viktig del av virksomheten, blant annet raffinering av olje fra ...

Julen er barnas høytid. Slik er det også i A Child's Christmas in Wales av Dylan Thomas, opprinnelig skrevet for radio. Teksten er en samling barndomsminner, der den ene julen går over i den andre, og der det alltid var snø:   "I can never remember whether it snowed for six days and six nights when I was twelve or whether it snowed for twelve days and twelve nights when I was six."   Thomas vokste opp i industribyen Swansea, men ferierte ofte hos slektninger på landet som beskrevet i det kjente diktet "Fern Hill" , der jeg-personen som barn liksom oppdager verden på nytt hver dag. Denne følelsen av et barndommens paradis finner vi igjen i A Child's Christmas in Wales , en magisk verden med ulver og bjørner og merkelige fugler, og alltid snø, mengder av snø. Skildringen her er likevel mer humoristisk: Thomas og kameraten Jim er ute for å kaste snøballer på katter, men får bruk for dem til andre ting når det blir brann i ovnen hos Jims mor. Snøen da...

Under denne vignetten vil jeg fra tid til annen omtale bøker som hadde fortjent å være bedre kjent. I dag: A Month in the Country av J. L. Carr. To skadeskutte veteraner fra 1. verdenskrig møtes i en liten landsby i Yorkshire. Begge har et oppdrag: Jeg-personen Birkin er der for å avdekke et gammelt veggmaleri i kirken, mens den andre, Moon, skal lokalisere en glemt grav. Rundt dem sirkler en fargerik flokk av landsbyboere: stasjonsmesteren Ellerbeck og hans fremmelige datter Kathy, presten Keach og klokkeren Mossop, lille Emily Clough som skal dø, og ikke minst den vakre prestefruen Alice. Over det hele hviler en tilsynelatende evig sommer, der leseren formelig kan føle varmen i den stillestående luften og høre summingen fra late insekter. Birkin bor i klokketårnet i kirken og Moon i et telt utenfor. Det oppstår raskt en gjensidig respekt mellom dem, men begge har skjeletter i skapet. Mens Birkin blir omfavnet av landsbyboerne og dratt inn i livet rundt bedehuset, holder ...