Det vanskelige livet

Da jeg var i England nylig, ba jeg en venninne som er professor i engelsk litteratur, om å anbefale en aktuell roman. Hun anbefalte Normal People av Sally Rooney, en ung irsk forfatter som bare har gitt ut én bok tidligere. Boken har fått mye omtale og var på langlisten til Booker-prisen i fjor, men gikk ikke videre til finalen. 

Normal People er historien om Connell og Marianne, som tilsynelatende er som skapt for hverandre, men ikke finner det enkelt å leve ut kjærligheten. De vokser opp i en liten by vest i Irland, der Connells mor Lorraine vasker for Mariannes familie. Lorraine er alenemor, og bare hun vet hvem faren er. Marianne tilhører det nærmeste byen kommer en overklasse, med en fjern mor og en voldelig bror. Den avdøde faren har også vært voldelig, og vi aner at det er ting her vi aldri får vite. På skolen regnes Marianne som arrogant og sær, mens Connell er populær. Han prøver å holde forholdet skjult, noe som etter hvert fører til at det tar slutt for en periode. 

Marianne har overtalt Connell til å søke seg til Trinity College Dublin, Irlands mest prestisjetunge universitet, der de møtes igjen. Han er gutten fra landet som har problemer med å passe inn, mens hun surfer på sin sosiale bakgrunn og er med der det skjer. Igjen trekkes de mot hverandre, men igjen støter de  på vanskeligheter, noen ytre, noen selvforskyldte. Connell mister deltidsjobben sin og har ikke råd til å bli værende i Dublin i ferien, men er for stolt til å spørre om å bo hos Marianne. Hun opplever det imidlertid som at han dumper henne. 

Dette mønsteret skal gjenta seg flere ganger, og selv om de finner tilbake til hverandre, blir forholdet mer komplisert for hver gang. De jages så å si ut av paradiset; verden utenfor bryter inn i tilstanden av absolutt tillit og nærhet som kommer naturlig til dem fra begynnelsen. Denne tapte uskylden må de leve med resten av livet. Men slik er det kanskje for alle? 

Boken er bygd opp med sprang på noen måneder mellom hvert kapittel. Vi hopper frem i tid, gjerne fra en kritisk eller vanskelig situasjon, og så gjør handlingen en sving bakover igjen og rekapitulerer det som har skjedd i mellomtiden. Slik alternerer spenningstopper og partier der hjertet banker roligere, med stigende spenning innenfor hvert kapittel. Spenningen ligger hele tiden på det psykologiske plan; det er knapt noen mer dramatiske hendelser her enn de fleste opplever i tilvarende faser av livet. 

Men om boken er uten store fakter, er den ikke mindre sterk av den grunn. Det skyldes følelsen av å lese om ikke bare vanlige mennesker som tittelen sier, men så å si virkelige mennesker. Spesielt portrettet av Connell er overbevisende. Vi kommer nært innpå ham og Marianne, og det er lett å like dem og ønske dem vel. Dermed gjør det også vondt når det roter seg til for dem, men det er en uunngåelig del av en flott leseopplevelse.

Sally Rooney, Normal People.

Faber, 2018.

266 s.