Uslettelige spor

For tiden bor jeg i en by der jeg må passere et kamera med programvare for ansiktsgjenkjenning for å kunne gå i svømmebassenget, og der tusenvis av tilsvarende kameraer på husvegger og gatehjørner gjør at myndighetene kan vite hvor jeg er til enhver tid. Jeg - og alle andre.

Edward Snowden bor i den samme byen, om enn ufrivillig. Mer enn noen annen har han fått verden til å forstå implikasjonene av at vi ikke bare kontinuerlig etterlater oss elektroniske spor, men at disse sporene samles og lagres. De kan analyseres og brukes for mange formål - kommersielle, politiske, kriminelle - og det er fint lite vi kan gjøre med det.

Snowdens bok Permanent Record beskriver hvordan han gradvis blir klar over det uhyrlige i systemet han selv er en del av i sitt arbeid for først CIA, deretter National Security Agency. Snowden tilhører den første Internett-generasjonen, der nettet betydde frihet, kreativitet og fellesskap, der du kunne være hvem du ville og der mulighetene var ubegrensede (beskrivelsen av dette blir kanskje vel euforisk og idealiserende). I kontrast til dette beskriver han et skremmende «Storebror ser deg»-samfunn der ingen - bokstavelig talt - kan føle seg trygg for overvåking.

Snowdens avsløringer via The Guardian og The New York Times i 2013 slo ned som en bombe over hele verden. Ikke bare samlet de amerikanske hemmelige tjenestene opplysninger om alle amerikanske borgere, også det store flertallet som ikke var mistenkt for å ha gjort noe galt, de overvåket også allierte ledere som f.eks. Angela Merkel. Boken beskriver prosessen frem mot publisering, som raskt blir et kappløp med tiden: Fra første dag gjør amerikanske myndigheter alt for å identifisere kilden, og snart står han like godt frem. Da begynner et nytt kappløp: For å finne et land som er villig til å huse ham før han blir innhentet av sine tidligere oppdragsgivere. Selv om historien i store trekk er kjent, er dette spennende lesning.

Snowden er en modig mann, og prisen han har betalt som hele verdens varsler, er høy. Han kunne ikke si noe til noen på forhånd, selv ikke til sin samboer og senere kone Lindsay Mills, som naturlig nok ble fortvilet og redd da han plutselig forsvant. Hennes dagboknotater fra de kritiske dagene er inkludert i boken. Han visste ikke hvor han kom til å havne, bare at han ville bli atskilt fra familie og venner, sannsynligvis for alltid. Boken sier lite om livet hans i Russland siden 2013, men savnet er tydelig.

Permanent Record inneholder mange tankevekkende innsikter. Lover er nasjonale, men teknologien er internasjonal. EU har til en viss grad erkjent dette gjennom «General Data Protection Regulation», som er et standardisert juridisk rammeverk for beskyttelse av privatlivets fred. Lovene vil likevel alltid henge etter den teknologiske utviklingen. Det finnes også håp i FNs Menneskerettserklæring - hvis den blir fulgt opp. Hovedbudskapet i boken er oppsummert slik i siste kapittel:

«Any elected government that relies on surveillance to maintain control of a citizenry that regards surveillance as anathema to democracy has effectively ceased to be a democracy.» 

Boken er holdt i et muntlig språk, innimellom ispedd nokså tekniske utlegninger. Snowden fremstår som moden og reflektert, men vil ikke bli husket som noen stor stilist. Det har liten betydning i forhold til det han har gjort for å sikre enkeltmenneskets fortsatte frihet i en stadig mer science fiction-aktig verden der vi alle etterlater oss en «permanent record». Boken anbefales spesielt til alle som frivillig oppgir sine liv til Facebook, Google og Amazon.

Edward Snowden, Permanent Record.

Holt, 2019. Kindle edition.