Julekrim

I Norge har vi gjort påsken til årets krimhøytid, godt assistert av en fornøyd bokbransje. Men hvorfor ikke litt julekrim? Her er to klassikere, i hver sin sjanger, der handlingen foregår i julen.

Dashiell Hammett regnes som en av opphavsmennene til den «hardkokte» kriminalromanen sammen med Raymond Chandler (se blogg 13. april 2020). Mest kjent er han for den ikoniske Malteserfalken fra 1930, udødeliggjort gjennom John Hustons film med Humphrey Bogart i hovedrollen som den hardtslående detektiven Sam Spade. I The Thin Man (1934) introduserer han detektivparet Nick og Nora Charles, det vil si, det er Nick som er detektiven, mens hennes rolle mer er å følge beundrende med og servere drinker til alle døgnets tider. Men skuddredd er hun ikke. Nick og Nora er rike og deler sin tid mellom dyre hoteller og tvilsomme spritbuler, der de overgår hverandre i kvikke replikker samtidig som de løser mysteriet nærmest i forbifarten. Dette er altså ikke en bok som tar seg selv altfor alvorlig, og en skal følge godt med for i det hele tatt å få med seg intrigen.

Oppfinneren Clyde Wynant arbeider med et hemmelig prosjekt på ukjent sted da hans kontordame og tidligere elskerinne blir funnet drept. Via advokaten Macaulay ber Wynant Nick om å ta saken, samtidig som hans unge, vakre datter Dorothy også innynder seg hos Nick og Nora. Dypere trenger vi ikke å gå i handlingen, ikke alle er den de gir seg ut for, og det er opptil flere kandidater til rollen som femme fatale, et fast innslag i denne sjangeren. The Thin Man er elegant skrevet, fort lest og god underholdning. Så mye julestemning er det ikke.

Agatha Christie er nærmest en sjanger i seg selv, og i Hercule Poirot’s Christmas (1938) finner vi alle de klassiske ingrediensene. Den gamle patriarken Simeon Lee samler sin utvidede familie til julefeiring på herregården Gorston Hall. Ingen av dem liker hverandre, og han vet ikke noe bedre enn å ydmyke dem i de andres påsyn, noe som er lett siden alle på hver sin måte er økonomisk avhengige av ham. Det dukker opp skjeletter fra fortiden, blant annet i form av sønnen til Lees gamle kompanjong fra diamantgruvene i Sør-Afrika. Når den gamle blir myrdet, tilsynelatende i et lukket rom, har alle motiv. Og ikke glem hovmesteren.

Heldigvis er Poirot på julebesøk hos sin venn distriktspolitisjefen og blir bedt om å assistere i etterforskningen. Noen merkelige trekk ved mordet slår ham umiddelbart: Hvorfor er det så mye blod og så mange veltede møbler og andre tegn på en voldsom kamp? Lee var en svak gammel mann og burde ikke ha vært vanskelig å overmanne. Underveis dukker det opp falske spor; løgner avsløres, noen har ting i sin fortid som de helst ikke vil snakke om, og heller ikke her er alle den de gir seg ut for. Christies mesterskap ligger i intrigen, og da Poirot samler alle de involverte til den tradisjonelle sluttscenen der han forklarer hvordan alt henger sammen, vil løsningen komme overraskende på de fleste. Selv var jeg helt i tåka, til tross for at jeg har mange hundre kriminalromaner under beltet, inkludert de fleste av Christies egne.

Dette er altså ikke av de kriminalromanene som tjener som medium for samfunnskritikk eller pretenderer til de store skjønnlitterære høyder. Men begge er skrevet av mestere innenfor sin sjanger og tilbyr noen timers hyggelig atspredelse. Dette er bøker som rett og slett er morsomme å lese.

Dashiell Hammett, The Thin Man.

1934. Vintage, 1992.

Kindle edition. 129 s.

 

Agatha Christie, Hercule Poirot’s Christmas.

1939. Harper Collins, 2010.

Kindle Edition. 175 s.