Besk Russlandssatire

Noen ganger kan skjønnlitteraturen være en nøkkel til bedre forståelse av historiske begivenheter. Vil en forstå litt mer av Moskva-prosessene og hvordan presumptivt oppegående mennesker kunne tilstå de mest absurde forbrytelser, er Arthur Koestlers roman Mørke midt på dagen (1940) et godt sted å starte. Og få har sett dypere inn i propagandaens og hybridkrigens natur enn George Orwell i 1984.

En roman som har blitt aktualisert av de siste årenes utvikling i Russland, er Vladimir Sorokins En opritsjniks dag fra 2006 (norsk utgave 2010). «Opritsjnik» henspiller på en periode på 1500-tallet der Ivan den grusomme skilte ut et område av landet som sin egen lekegrind («opritsjnina»), der han hersket assistert av «opritsjniki», dødsskvadroner som hadde som sin viktigste oppgave å holde befolkningen i konstant frykt.

I En opritsjniks dag er denne situasjonen forflyttet til en nær fremtid. For en russer vil dermed en rekke assosiasjoner umiddelbart falle på plass: vold, vilkårlighet, kvinneundertrykkelse, korrupsjon, hensynsløs maktutøvelse. Føy til at Russland i romanen står i et avhengighetsforhold til Kina som resultat av visse ikke nærmere spesifiserte begivenheter og har bygd en mur mot Vesten, og vi er ganske nær dagens geopolitiske situasjon. At regimet legitimerer seg som forsvarer av religion, moral og sanne russiske verdier under henvisning til det historiske «Rus» treffer også godt.

Kontrasten mellom liv og lære kunne ikke vært større. Boken åpner med at hovedpersonen våkner opp i en solid bakrus:

«På brettet står den vanlige fyllesjukemedisinen: Et stort glass lys kvas, et lite glass vodka, et halvt glass surkålslake. Jeg drikker laken. Det svir i nesa og rykker i kinnbena. Jeg puster ut før jeg hiver i meg vodkaen. Jeg får tårer i øynene…. Jeg slapper av og puster rolig. Skyller ned vodkaen med kvas….» 

Deretter følger vi ham gjennom dagens gjerninger og ugjerninger, problemer som må løses i henhold til skrevne og uskrevne regler. Vold og rus er gjennomgangsmelodien, avsluttet med en regelrett orgie. Opritsjnikene kan torturere, drepe og voldta uten noen form for kvaler, men får påpakning hvis det unnslipper dem et «knull mora di». Bare noen få utvalgte har lov til å banne.

Handlingene som beskrives er groteske på grensen til det surrealistiske. Holdningen som ligger i bunn, er imidlertid høyst realistisk beskrevet: «Verden er i vår makt. Ikke prøv deg.» Så kan de konkrete utslagene variere. Kanskje det mest sjokkerende med boken er dermed hvor lite sjokkerende den er: Det er mulig å forestille seg et slikt samfunn, kanskje ikke en gang spesielt vanskelig.

Boken kan ikke ha vært lett å oversette: Det er mange ord her som ikke står i ordboka, og i tillegg går deler av teksten på rim. Hege Susanne Bergan kommer imidlertid fra det med bravur.

Sorokin har klokelig nok vært bosatt i Berlin siden 2022.

 

Vladimir Sorokin, En opritsjniks dag.

Oversatt av Hege Susanne Bergan.

2006. Norsk utgave 2010.

Flamme forlag. 159 s.