Portishams bokblogg

Ian McEwan er en av Englands mest kjente forfattere takket være romaner som Atonement (2001) og On   Chesil   Beach (2007), begge filmet. Mange av bøkene hans er oversatt til norsk. Allerede i 1981 ga han ut et skuespill med tittelen The   Imitation   Game , som henspiller på den såkalte Turing-testen, designet for å skille mellom menneske og datamaskin. Det er denne testen som benyttes av Harrison Fords rollefigur Deckard i Blade   Runner -filmene, og det er også tittelen på Morten Tyldums film om Alan Turing fra 2014 med Benedict Cumberbatch i hovedrollen. Turing er på nytt sentral i McEwans bok av året, Machines Like Me . Han er geniet som formulerte prinsippene for programmerbare datamaskiner og hadde hovedæren for at de allierte klarte å knekke tyskernes koder under 2. verdenskrig. Etter krigen ble han tiltalt for homoseksualitet og satt på en ødeleggende hormonkur; i boken har han derimot fått utfolde seg fritt og står bak store fremskritt innenfor k...

Hva hvis? Det er det store spørsmålet som stilles i Jenny Erpenbecks roman Alle dagers ende . Hva hvis et spedbarn ikke hadde dødd? Hvem ville det ha blitt til, hvordan ville det ha forandret livene til alle rundt det, ja selve historiens gang? Spørsmålet stilles ikke bare en, men hele fem ganger, og det er dette som driver handlingen fremover. En annen måte å se det på er at boken skildrer en livshistorie i fem stadier, der hvert av dem kunne ha blitt avbrutt hvis ting bare hadde gått litt annerledes. Slik blir det en bok om livets skjørhet, men også om det mirakelet det er at vi lever. De fem delene forteller en historie som både er den samme og ikke den samme, og er vevd sammen gjennom små detaljer og formuleringer som plutselig dukker opp igjen, gjenstander som reiser med personene gjennom generasjoner og en allvitende fortellerstemme som stadig skifter perspektiv. En tredje tolkning er at et liv også inneholder alle mulighetene som ikke ble noe av, slik science fiction-litt...

Pete Buttigieg (uttales "but-edsj-edsj") er en svigermors dr ø m: toppeksamener fra Harvard og Oxford, karriere i McKinsey, borgermester i South Bend, Indiana f ø r han fylte 30, klaversolist med det lokale symfoniorkesteret i "Rhapsody in Blue"', frivillig i Afghanistan. Til overm å l har han utseendet med seg, TV-appell og en kvikk replikk, noe som utvilsomt vil komme godt med n å r han n å  pr ø ver  å  bli presidentkandidat for Det demokratiske partiet. Da han vant en nasjonal essaykonkurranse som student, var temaet en da ukjent senator fra Vermont, n å  en av hans fremste rivaler i kampen om nominasjonen: Bernie Sanders. Barack Obama er et annet politisk forbilde. Buttigieg snakker sju spr å k i tillegg til engelsk, deriblant norsk, som han l æ rte seg for  å  kunne lese flere b ø ker av Erlend Loe etter  å  ha lest  Naiv.Super.  p å  engelsk. Et mulig hinder p å  veien mot Det hvite hus: Han er  å pent homofil og...

"Dere har parret dere med hvemsomhelst…. Med hvemsomhelst som var der, da dere ikke holdt ut lenger." Slik dømmer Borghild Stordal, datteren til hovedpersonen i Kranes konditori , sin foreldregenerasjon. Det må ha vært sterke saker da boken kom ut i 1945. Den fremstår i det hele tatt som bemerkelsesverdig moderne i sin måte å se verden på, midt oppe i den konvensjonelle småborgerligheten som danner den ytre rammen rundt fortellingen, perfekt representert ved konditoriet og dets innehaverske og serveringsdamer. Boken er også originalt oppbygd, i to "billeder" som beskriver en lørdag og den påfølgende søndagen i småbyens liv. Hele handlingen foregår på konditoriet. Etter hvert som ulike personer går inn og ut av svingdørene mot gaten, rulles ikke bare nåtidens begivenheter, men også fortiden opp, samtidig som det foregår ting på "privaten", bakrommet som er stengt av med en skyvedør. Ved denne lytter fru Krane og hennes undersåtter så godt de kan og f...

J.K. Rowling skal ha sagt at The Tiger in the Smoke er hennes favoritt-kriminalroman. Og den har sine kvaliteter, først og fremst portrettet av den hensynsløse og fatalistiske morderen Jack Havoc, "tigeren" i tittelen. Havoc tror på "the science of luck", at han vil lykkes i sine forsetter bare han griper de mulighetene som byr seg, og lenge ser begivenhetene ut til å gi ham rett. Han bakkes opp av en dickensiansk bande av eks-soldater og krøplinger under ledelse av albinoen Tiddy Doll, på sitt vis nesten like nifs. Boken har i det hele tatt et rikt persongalleri, det blir nesten litt vel mange å holde styr på, men det andre portrettet som fester seg er av presten Avril, unnselig i det ytre, men livsklok, modig og en menneskekjenner av rang. Samtalen der han konfronterer Havoc i en mørk, tom kirke mot slutten av boken er nesten Dostojevskij verdig. Forfatteren av boken er Margery Allingham. Da den gikk som hørespill på NRK under tittelen Tiger i tåken i 2004,...

Da jeg var i England nylig, ba jeg en venninne som er professor i engelsk litteratur, om å anbefale en aktuell roman. Hun anbefalte Normal People av Sally Rooney, en ung irsk forfatter som bare har gitt ut én bok tidligere. Boken har fått mye omtale og var på langlisten til Booker-prisen i fjor, men gikk ikke videre til finalen.   Normal People er historien om Connell og Marianne, som tilsynelatende er som skapt for hverandre, men ikke finner det enkelt å leve ut kjærligheten. De vokser opp i en liten by vest i Irland, der Connells mor Lorraine vasker for Mariannes familie. Lorraine er alenemor, og bare hun vet hvem faren er. Marianne tilhører det nærmeste byen kommer en overklasse, med en fjern mor og en voldelig bror. Den avdøde faren har også vært voldelig, og vi aner at det er ting her vi aldri får vite. På skolen regnes Marianne som arrogant og sær, mens Connell er populær. Han prøver å holde forholdet skjult, noe som etter hvert fører til at det tar slutt for en periode...

The New Iberia Blues er James Lee Burkes tjueandre bok med Louisiana-politimannen Dave Robicheaux i hovedrollen. Et høydepunkt er The Tin Roof Blowdown fra 2007, som på mesterlig vis skildrer hvordan selve grunnstrukturene i det tilsynelatende velorganiserte amerikanske samfunnet kollapser som en filmkulisse i kjølvannet av orkanen Katarina. Dermed blir detektivens tradisjonelle rolle, å skape orden i kaos, enda vanskeligere.   Årets bok holder også god standard. En skulle kanskje tro at forfatteren ville begynne å gå på tomgang så langt ut i serien, men det er det få tegn til, kanskje bortsett fra titlene (New Iberia er politidistriktet der vår helt er ansatt, og fjorårets bok het rett og slett Robicheaux ). Tvert imot blir vi presentert for en spennende handling og et fargerikt persongalleri, de fleste fra samfunnets skyggeside: narkomane, prostituerte, nattklubbsangerinner, halliker og leiemordere. Voldsnivået er høyt, og leseren spares ikke for detaljene. Skal en tro da...