Innlegg

En rettferdig hevner

Angivelig selges det en bok av Lee Child et sted i verden hvert niende sekund. Omtrent som IKEAs «Billy»-hyller. Mest sannsynlig skjer det på en flyplass. Det var der jeg plukket opp The Midnight Line , nummer 22 i Childs serie om den tidligere militærpolitimannen Jack Reacher. Reacher har for tiden også sin egen TV-serie på Amazon Prime og blir spilt av Tom Cruise i to filmer. Fansen synes imidlertid at Cruise er for spedlemmet. For Reacher er «larger than life”, også rent fysisk. Han er en ensom ulv som navigerer etter sitt eget kompass og tar i tu med urett hvor han enn kommer over den. Han reiser med en tannbørste som eneste bagasje, har ikke bil og heller ikke våpen (selv om han får tak i dem) eller telefon. Når han har avsluttet en sak, tar han første buss ut av byen så langt den går. Hans eneste faste holdepunkt er militærpolitiet, der han er tilstrekkelig sagnomsust til å kunne skaffe informasjon når det trengs selv om han altså ikke tjenestegjør der lenger. Intrigen i The ...
Legg inn en kommentar
Les mer

Besk Russlandssatire

Noen ganger kan skjønnlitteraturen være en nøkkel til bedre forståelse av historiske begivenheter. Vil en forstå litt mer av Moskva-prosessene og hvordan presumptivt oppegående mennesker kunne tilstå de mest absurde forbrytelser, er Arthur Koestlers roman Mørke midt på dagen (1940) et godt sted å starte. Og få har sett dypere inn i propagandaens og hybridkrigens natur enn George Orwell i 1984 . En roman som har blitt aktualisert av de siste årenes utvikling i Russland, er Vladimir Sorokins En opritsjniks dag fra 2006 (norsk utgave 2010). «Opritsjnik» henspiller på en periode på 1500-tallet der Ivan den grusomme skilte ut et område av landet som sin egen lekegrind («opritsjnina»), der han hersket assistert av «opritsjniki», dødsskvadroner som hadde som sin viktigste oppgave å holde befolkningen i konstant frykt. I En opritsjniks dag er denne situasjonen forflyttet til en nær fremtid. For en russer vil dermed en rekke assosiasjoner umiddelbart falle på plass: vold, vilkårlighet, k...
Legg inn en kommentar
Les mer

Snøen som falt i fjor

Ideen bak Sverker Sörlins bok Snø: En historie (2024) er god. Med utgangspunkt i egne barndomsminner følger han sporene av snø i kultur (litteratur, billedkunst) og vitenskap, idrett og fritid opp gjennom århundrene. Noen av minnene har vi til felles: Kalde vintre der vi sparket eller gikk på ski til skolen og fikk være inne i friminuttene hvis temperaturen krøp under minus tjue. Men allerede på side en gjør Walter Benjamin sin entre, og vi skjønner at dette ikke er noen vanlig barndomsskildring.   Sverige får naturlig nok stor oppmerksomhet. Olof Rudbeck, rektor ved Uppsala universitet på 1600-tallet, ville for eksempel bruke ord knyttet til snø som bevis for at den vestlige sivilisasjonens vugge sto nettopp i Sverige, og hevdet at runetegnene var opprinnelsen til alle skriftspråk. Dette fordret tankesprang som Sörlin forsiktig karakteriserer som «svimlende», «halsbrekkende» og «trekk av visjonær besettelse», men det patriotiske elementet gjenfinnes også hos størrelser som Olau...
Legg inn en kommentar
Les mer

Huck og Jim, James og Huck

Ernest Hemingway sa en gang at all moderne amerikansk litteratur springer ut av Huckleberry Finn , Mark Twains roman fra 1884. I en ny roman, James (2024), gjenforteller den prisbelønte forfatteren Percival Everett Hucks historie sett med øynene til slaven Jim, som skjebnen har ført ham sammen med. I begge bøkene har Huck fingert sin egen død for å slippe unna sin forfyllede far, som mishandler ham på det groveste, mens Jim har fått nyss om at han skal selges til en by langt unna og ikke vil få med seg familien sin. Sammen driver de på en flåte nedover den veldige Mississippi, stedvis flere kilometer bred, som en metafor for reisen gjennom livet. Huckleberry Finn Huckleberry Finn er en oppfølger til Twains like kjente Tom Sawyer (1876). Tom Sawyer er det vi i min barndom ville kalt en guttebok, og i forfatterens eget forord ble den presentert som «intended mainly for the entertainment of boys and girls”. I  Huckleberry Finn  er vi fortsatt i en verden av røverhistorier o...
Legg inn en kommentar
Les mer

Navalnyjs testament

Da Aleksej Navalnyj døde i fengsel i februar 2024, hadde han begynt på en selvbiografi. Patriot er hans budskap til etterslekten. Boken er skrevet delvis mens han var rekonvalesent i Tyskland etter at han ble forsøkt forgiftet i 2020, delvis i fengsel etter at han kom tilbake til Russland. Her rakk han bare å strukturere deler av stoffet, og den siste delen fremstår som tilnærmet uredigerte fengselsdagbøker. Navalnyj (født 1976) hadde en ganske standard sovjetisk oppvekst som sønn av en offiser. Han skriver humoristisk om de velkjente manglene ved sovjetsystemet, særlig mangelen på forbruksvarer som gjorde enhver gjenstand fra Vesten til et statussymbol blant ungdom, som tyggegummi eller til og med tomme ølbokser. Propagandaen ville gjerne vise vestlige filmer som var kritiske til kapitalismen, men hadde problemer med å forklare at de undertrykte arbeiderne hadde egen bil, gikk i jeans og satt på kafé. Navalnyj var akademisk begavet, men beskriver hvordan han bestakk seg til gode ka...
Legg inn en kommentar
Les mer

De to kulturer

Den 7. mai 1959 ble det holdt en forelesning i Cambridge som skulle bli heftig debattert de neste årene og gjorde tittelen, «De to kulturer», til et stående uttrykk. Temaet var hvordan naturvitenskapen og de «litterære intellektuelle» levde i hver sin verden, til skade for både enkeltmennesket, samfunnet og Storbritannias konkurranseevne. Ingen av dem hadde dessuten kontakt med den virkelige verden, verdenen av industriell produksjon som menneskene skulle leve av i fremtiden. Den industrielle revolusjonen på 1800-tallet hadde skjedd uten vitenskapens medvirkning; nå pågikk det en naturvitenskapelig revolusjon der det gjaldt å samle alle gode krefter for å realisere den til beste for menneskeheten. Problemet var at de to "kulturene" knapt var på talefot; de så ned på hverandre og var lite interessert i hva den andre drev med. Fremskrittet var avhengig av naturvitenskapen, men det var de litterære intellektuelle som hadde størst innflytelse over samfunnsutviklingen, ikke som be...
Legg inn en kommentar
Les mer

Nordisk krim

«Nordic Noir» har blitt et begrep når det gjelder bøker og TV-serier. På skjermen satte Danmark standarden med serier som Forbrytelsen (2007-2012) og Broen (2011-2017), mens Stieg Larsson og Jo Nesbø har solgt millionopplag av sine bøker om henholdsvis Mikael Blomqvist/Lisbeth Salander og Harry Hole. Larssons Millennium -trilogi var en sensasjon da den kom ut i 2005-2007, delvis fordi han var ukjent og bøkene ble utgitt posthumt. Nesbø er dyktig til å snekre historier, men gjentar seg selv i skildringene av Harry Hole på fylla og har en tendens til å dynge på med effekter. Hvem har så skrevet den beste nordiske kriminalromanen? I Rødstrupe (2000) klarte Nesbø å følge prinsippet «kill your darlings», og boken er stram, spennende og original. For å finne krim av høy litterær kvalitet må vi likevel lete andre steder. Svenske Henning Mankell har gjort internasjonal suksess med sine romaner om politimannen Kurt Wallander (1991-2013), men også de er ujevne og noe repetitive. Ett skritt e...
Legg inn en kommentar
Les mer