Hverdagshatets poesi
Jeg snakket med Carl Frode Tiller på en bokmesse en gang. Han var høflig og stillfarende og så atskillig mindre ut som en viking enn på omslagsbildet forlaget bruker. Men du verden for noen vonde bøker han skriver. Etter den mesterlige Innsirkling (2007) la jeg i sin tid bort Innsirkling 2 (2010), rett og slett fordi jeg ikke orket. Nå har jeg gitt ham en ny sjanse med Begynnelser (2017). Det angrer jeg ikke på. Tiller er de dysfunksjonelle familiers kronikør, med dialogen som bærende element. Giftigheten i ordvekslingene er fullt på høyde med Albee eller Tennessee Williams; forskjellen er at Tiller legger ordene i munnen på norske hverdagsmennesker. Nettopp dette gjør at virkningen blir så sterk: De fleste norske lesere vil kjenne seg igjen og spørre seg selv: "Er vi virkelig så jævlige mot hverandre?" Styrken i portrettene, flyten i samtalene og de mange gjenkjennelige episodene pusher svaret faretruende langt i retning av "ja". Hovedpersonen i Begynnelser