Innlegg

Rett mann på rett plass

Det skjer antakelig ikke så ofte at en sittende statsminister lar seg følge og intervjue over en lengre periode, attpåtil en periode med krig tett innpå. Det er imidlertid det Jonas Gahr Støre gjør i boken Jonas og krigen: En statsminister i krise (2023), ført i pennen av Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim. Uansett hva en ellers måtte mene om boken, gir Jonas og krigen et godt bilde av ansvaret det innebærer å være statsminister, presset som følger med og – indirekte – støtteapparatet rundt. Støre er stadig på reise i inn- og utland og har full kalender overalt, og vi aner mer enn ser menneskene som gjør dette mulig. For en som har jobbet i et departement det meste av livet, er dette lett gjenkjennelig. Som tittelen antyder fokuserer boken på Støres utenrikspolitiske arbeid. Hans forsvar for gassprisene i en situasjon der Norge nærmest ble beskyldt for å være krigsprofitør, vies mye plass og har også fått ros i ettertid. Støre argumenterte for at et pristak på s
2 kommentarer
Les mer

Kunstig intelligens?

Er vi inne i en fjerde industriell revolusjon, drevet av kunstig intelligens? Og vil kunstig intelligens fri seg fra menneskelig kontroll og gjøre seg til herre over oss? Spørsmål som dette har vært mye diskutert siden lanseringen av språkmodellen ChatGPT i november 2022, og drøftes klart og konsist i Inga Strümkes prisvinnende bok Maskiner som tenker (2023). Her er et eksempel: Proteiner, kroppens byggesteiner, består av strenger av aminosyrer som folder seg i kompliserte mønstre. For å forstå et proteins funksjon, er det nødvendig å kjenne både aminosyresekvensen og den tredimensjonale strukturen til proteinet. Britiske forskere har bygget et såkalt nevralt nettverk, en form for kunstig intelligens, som kan utlede proteinets form av aminosyresekvensen. Men de vet ikke hvordan det skjer . Dataprogrammet har funnet en sammenheng som mennesket ikke har sett og fortsatt ikke forstår. Programmet heter AlphaFold, og det bygger på den samme teknologien som AlphaZero, sjakkprogrammet so
Legg inn en kommentar
Les mer

Den siste frikeren

Ingvar Ambjørnsen er en bemerkelsesverdig person. Ikke bare fordi han har skrevet over 50 bøker og er en av Norges mest suksessrike forfattere, men på grunn av de kompromissløse livsvalgene han har tatt for å komme dit. Å skrive har alltid vært det han ville. Han har derfor ikke villet ha barn. Hans omgang med rusmidler kunne ha tatt knekken på hvem som helst, men er en uatskillelig del av prosjektet. Nå er han døende av KOLS som resultat av mange års intensiv røyking. Derfor blir det ekstra interessant når han deler sine refleksjoner med Alf van der Hagen i samtaleboka med den talende tittelen Ønsk meg heller god tur (2023). Ambjørnsen, eller Ingvar Even Ambjørnsen-Haefs, som er hans fulle navn, bor i Hamburg og har vært gift med sin Gabriele i 38 år. Han slo gjennom allerede i 1986 med Hvite niggere , og megasuksesser som Pelle og Proffen- og framfor alt Elling-bøkene har gjort at han ikke har noen økonomiske bekymringer. I likhet med mange av romanfigurene sine er han likevel en
Legg inn en kommentar
Les mer

Innfløkt røverhistorie

Orions belte møter Forsyte-sagaen . Omtrent slik føles det å lese Aslak Nores nye roman Ingen skal drukne . Bortsett fra at her er det ingen gentlemen. Andre sannsynlige inspirasjonskilder er Peter Høeg og Stieg Larsson, men det er langt igjen til deres nivå. Ingen skal drukne er oppfølgeren til Havets kirkegård (se blogg 26.10.21). Men mens sistnevnte ble løftet av et gedigent overraskelsesmoment, blir det etter hvert vanskelig å følge intrigen i årets bok. Igjen handler det om kampen mellom ulike grener av Falck-familien om kontrollen over familierederiet SAGA, som har uklare bånd til både norske og utenlandske hemmelige tjenester. I sentrum står legen Hans Falck, en Mads Gilbert-aktig figur som ikke er redd for å hjelpe i krigsområder i Midt-Østen eller stormkast på havet i Nord-Norge. Men også han har altså sine svin på skogen. Deler av handlingen er lagt til havområdene rundt Svalbard, der Falck-familien har en stor eiendom. Dette ligger nært opp til historien om eiendommen
Legg inn en kommentar
Les mer

For spesielt interesserte

  Da The Guardian laget en reportasje i 2015 om utøvere som har utmerket seg i mer enn én idrett, var det første navnet på listen Simen Agdestein. Mange vil vite at Agdestein (f. 1967) var Norges beste sjakkspiller før Magnus Carlsen, noen også at han i tillegg spilte fotball. Hvor god han faktisk var, fremgår av Atle Grønns ferske bok Sjakken som var: Fortellingen om Simen Agdestein og hans tid . Agdestein var i sin tid verdens yngste stormester i sjakk. Han er ni ganger norsk mester, senest i år, flere ganger nordisk mester, har vært nummer to i junior-VM og var på sitt beste rangert som nr. 16 i verden. Samtidig spilte han åtte sesonger i fotball for Lyn, der han scoret 14 mål i 1988-sesongen (med en viss Egil Olsen som trener), og åtte kamper på landslaget, der han ble droppet etter å ha valgt bort en viktig landskamp til fordel for en sjakkturnering. Han er mannen bak sjakklinjen på Norges toppidrettsgymnas, som blant andre har fostret Carlsen, som han lenge var den viktigste m
Legg inn en kommentar
Les mer

Boken i mitt liv

For mange år siden skrev jeg min hovedfagsoppgave om romanen Tess of the d’Urbervilles  av Thomas Hardy. Boken har vært med meg siden. Fortellingen om den fattige, men rakryggede bondejenta Tess som kommer i ulykken, reiser seg igjen, for så å falle enda hardere, er dypt bevegende og fortalt med stor kraft. Samtidig er boken et panorama over sin tid, skiftende landskaper og levemåter, der alle elementer, inkludert en rik symbolikk, bygger opp under hovedhistorien. Det var også en bok som inviterte til samfunnsdebatt, noe den oppnådde til gagns. 1 890-årene var en brytningstid i England. De markerte slutten på et hundreår der industrialiseringen gradvis fortrengte det tradisjonelle bondesamfunnet, samtidig som Viktoriatidens strenge moralregler og familieverdier var under press. Romanen, tidens dominerende litterære form, var kanskje det fremste mediet for formidling av disse verdiene; den skulle ha en oppdragende virkning og ikke inneholde noe anstøtelig, kort sagt egne seg som «fami
Legg inn en kommentar
Les mer

Vår tids helt

Elon Musk har ingen sekretær som holder orden på avtalene hans. Han bare jobber. Utrettelig og til alle døgnets tider flyr han mellom fabrikkene og kontorene til bedriftene han eier og/eller leder, og så må alle  tilpasse seg. Som kjent er det ikke noen småbedrifter det dreier seg om: Eierskapet i Tesla alene har gjort ham til verdens rikeste person. Han sender tusenvis av meldinger på Twitter – nå «X» – som han også eier. Han har 11 barn med tre forskjellige kvinner, delvis med prøverørsmetoden, hvorav ett døde kort tid etter fødselen og ett ikke vil vite av ham. De andre finner han imidlertid tid til å være sammen med innimellom, og barnet «X» (fullt navn «X Æ A-Xii») ser i perioder ut til å være med ham overalt. Alt dette og mye mer får vi vite i Walter Isaacsons biografi Elon Musk (2023), som følger Musk kronologisk fra barndommen i Sør-Afrika til i dag. Jeg er ikke enig med kritikere som har sagt at boken gir liten innsikt; Musks personlighet trer klart frem på godt og vondt, o
Legg inn en kommentar
Les mer