Innlegg

Norges nye krimdronning

«Det var her jeg sto.» Slik lyder åpningssetningen i Eva Fretheims krimdebut Dronningland fra 2022. Med et brak skriver hun seg inn i en norsk tradisjon av kvinnelige kriminalforfattere som går tilbake i hvert fall til Gerd Nyquist (1913-1984). Blant de ledende navnene i dag er Karin Fossum, Anne Holt og Unni Lindell, men etter min mening er de oppskrytt. Lenger ned på listen finner vi f.eks. Jorun Thørring; Anne B. Ragde har fusket i sjangeren, mest med noveller; Kim Småge hadde sitt øyeblikk; mens andre igjen har bidratt med enkeltstående bøker, som Bjørg Øygarden med den fornøyelige Siste time (2001). Og heldigvis kommer det stadig nye, som Helene Flood og altså Fretheim. Etter å ha lest noen hundre kriminalromaner har jeg av og til tenkt at jeg kunne skrive en selv, at det ikke kan være så vanskelig. Når jeg ser nivået på Dronningland , blir jeg imidlertid i tvil. Det er en mye bedre bok enn Blind gudinne (Holt) eller Evas øye (Fossum), eller for den saks skyld Jo Nesbøs debu...
1 kommentar
Les mer

Boken er ikke bedre

Dagens tekst er primært en reklame for Gary Oldman. Men siden dette er en bokblogg, skal vi se litt nærmere på bøkene som danner forelegget for Apple TV-suksessen Slow Horses , der Oldman briljerer. Det er ikke vanskelig å skjønne at noen har lest Mick Herrons roman Slow Horses fra 2010 og tenkt: «TV-serie!» Snarere er det merkelig at det tok nesten ti år. Boken har alle ingrediensene til en klassisk spionthriller, der ingen ting er hva de ser ut som og handlingen er et høk over høk-spill med stadig nye omdreininger. Den bygger på et originalt premiss: at den britiske etterretningstjenesten MI5 har en avdeling for agenter som på en eller annen måte har tabbet seg ut, et slags tørkeloft der de for det meste er henvist til ørkesløst kontorarbeid. Det er ikke meningen at de skal gjøre noe viktig eller i det hele tatt få til noe. Avdelingen heter «Slough House» (Slough er en by i England), og «slow horses» er et ordspill på dette. Agentene der er med andre ord ikke akkurat noen fullblod...
Legg inn en kommentar
Les mer

Hvordan Olav ble hellig

Gyldendal norsk forlag og historikeren Tore Skeie har planlagt et ambisiøst fembindsverk om norsk middelalderhistorie under fellesbenevnelsen Kongenes tid . Første bind, Hvitekrist (om Olav den hellige), forelå i 2018, og i fjor kom det neste, Hardråde . Skeie skriver i et etterord til den første boken at han har ønsket å se utover både norgeshistorien og biografiene til de aktuelle kongene og gi et bilde av den verdenen de levde i, slik den fortonte seg for dem og slik den fortoner seg for oss i dag. Det lykkes han godt med. Det var ingen liten verden; Olav var på reise i Europa i mer enn ti år av sitt voksne liv, og Harald hardråde var i en lang periode offiser i livvakten til den østromerske keiseren i Konstantinopel. Vikingene satte fryktløst seil i sine åpne skip, enten det var i vesterveg over Nordsjøen eller i austerveg innover elvene i Russland. Slik holdt elitene i store områder kontakt med hverandre og påvirket hverandre kulturelt. I Skandinavia var dette en tid uten noe...
Legg inn en kommentar
Les mer

Fra Vietnam til Amerika

Ocean Vuongs roman On Earth We`re Briefly Gorgeous (2019) er en familiehistorie fra årene etter Vietnamkrigen. Hovedpersonen, Little Dog, vokser opp i USA med en enslig mor som tok seg over til det forjettede land i kjølvannet av evakueringen, og som nå jobber livet av seg i en skjønnhetssalong. Romanen er formet som et brev fra ham til henne, skrevet i vissheten om at hun ikke kan lese. Det er ingen enkel oppvekst som beskrives. Moren er utslitt når hun kommer fra jobb og tyr ofte til vold når det butter imot, selv om bestemoren Lan går imellom når hun kan. Båndet mellom mor og sønn er likevel sterkt. Moren har selv vært utsatt for grov vold fra Little Dogs far, som ikke skjønner at han ikke kan bestikke det amerikanske politiet til å se gjennom fingrene med det slik han kunne i Vietnam. For Little Dog handler det om å bli sett , som individ, ikke bare nok et barn eller nok en vietnameser.  Her er forholdet til kameraten Trevor viktig, et forhold som etter hvert utvikler seg til å...
Legg inn en kommentar
Les mer

Åsne Seierstad

Jeg må innrømme at jeg nærmet meg Åsne Seierstads nye bok Ufred: Russland fra innsiden med en viss skepsis. Jeg har selv bodd lengre perioder i Russland og var spent på om jeg ville kjenne meg igjen i boken. Skepsisen fordunstet fort. Seierstad har vist før at hun er en modig og dyktig journalist, og i Ufred dokumenterer hun også gode russlandskunnskaper. Hennes perspektiv er enkeltmennesket, men det store bildet er også godt dekket, ikke minst når det gjelder krigen i Ukraina. Av kapitlet om kilder bakerst i boken fremgår det at hun har hatt hjelp av noen av Norges fremste eksperter på området, uten at det skal ta fra henne noe. Hennes store forse er imidlertid en unik evne til å få mennesker i tale, mennesker hun aldri har møtt før og som i mange tilfeller kan ha grunn til å være forsiktige. Det er disse samtalene som gjør boken, fremfor alt i partiene fra Sibir.   At så mye av boken er dialog, gjør den dessuten lett å lese, selv om enkelte passasjer kanskje er litt langtrukn...
Legg inn en kommentar
Les mer

Et ruvende ettermæle

 «Mitt livs oppgave» kaller Jens Stoltenberg jobben som generalsekretær i NATO i den ferske boken På min vakt: Å lede NATO i krigstid . Uttalelsen faller i forbindelse med at han sier ja til enda en forlengelse i NATO og dermed frasier seg jobben som sentralbanksjef i Norge. Når en leser boken, er avgjørelsen lett å forstå. Knapt noen nordmann har på samme måte vært på innsiden av verdensbegivenhetene og vært med på å sette sitt preg på dem. Fremfor alt gjelder det krigen i Ukraina, men også NATOs engasjement i andre deler av verden, blant annet  Afghanistan. Underveis står selve NATOs eksistens på spill, og Stoltenberg bidrar sterkt til å forhindre at Donald Trump river vekk grunnlaget under det nordatlantiske samarbeidet, og også til å løse opp i motsetninger mellom NATO-landene i Europa. Boken er personlig uten å bli nærgående. Den er skrevet i samarbeid med journalist Per Anders Madsen, som skal ha sin del av æren for at den er velstrukturert og at språket flyter uanstre...
Legg inn en kommentar
Les mer

Vintage Solstad

Da Dag Solstad døde i mars 2025, etterlot han seg manuskriptet til boken Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger . Det dreier seg ikke om et tilfeldig manuskript funnet blant forfatterens etterlatte papirer, men et planlagt budskap til ettertiden. Først hadde han tenkt at boken skulle komme ut på et mye senere tidspunkt, for eksempel i 2051 får vi vite, men i samråd med sin kone Therese Bjørneboe ombestemmer han seg og gjør den klar for utgivelse. Dette diskuteres i et etterskrift, som dermed tar skrittet ut av romanen og så å si over i virkeligheten. For boken presenteres som en roman selv om den beskriver virkelige hendelser og personer, fremfor alt forfatteren selv. Også denne problematikken gjøres eksplisitt, med referanse til en tidligere roman, 16.07.41 , der hovedpersonen også heter Dag Solstad, og der tittelen er den «virkelige» Dag Solstads fødselsdag. Om dette sier han at boken ikke kunne ha vært skrevet med noen annen hovedperson....
Legg inn en kommentar
Les mer