Mer øykrim
The Long Isle av Andrew Raymond er enda en kriminalroman som søker å utnytte en eksotisk setting til å skape uhygge. Igjen er handlingen lagt til en øy der livet styres av årstidene og naturkreftene i århundregamle rytmer, og igjen vender hovedpersonen tilbake til øya etter mange år og konfronteres med sin fortid. Igjen spiller religion en viktig rolle ved å gjøre et lukket samfunn enda mer lukket, og igjen er løsningen å finne i fortidens hemmeligheter. The Long Isle ligger antakelig nokså nær det en ville få ved å fore en kunstig intelligens med disse elementene, jf. debatten om Jørn Lier Horsts bøker i Norge. Kriminallitteraturen er en sjanger som egner seg godt til strukturalistisk analyse, og baksiden av det er at stadig nye sujetter kan spinnes over samme lest. Jeg beskylder ikke Raymond for å bruke KI, men boken hans ville egne seg ypperlig til å trene en KI på. En annen måte å si det på er at den inneholder mange klisjeer, som i tillegg til det nevnte blant annet gjelder hov...