Portishams bokblogg

Ingen bør ha noen illusjoner om Russland under Vladimir Putin, som nettopp er gjenvalgt som president for nok en periode. I løpet av tre og et halvt år i Moskva hadde jeg anledning til å følge utviklingen i landet på relativt nært hold, og den er deprimerende. Putins agenda er todelt: å gjenreise Russland som en stormakt i egne og andres øyne, og å holde seg selv ved makten. Alt handler om dette. Korrupsjonen er massiv, propagandaen likeså. Sannhet betyr ingen ting, menneskeliv enda mindre. Putin er den store landsfaderen som ikke kan gjøre feil, høyt hevet over vanlige dødelige. På mange måter er han en imponerende figur: kunnskapsrik, hardt arbeidende, dyktig i media og ikke minst en slu taktiker. Det gjør knapt saken noe bedre. Det er skrevet mange bøker om Putin. Den mest bisarre er utvilsomt Russlands redningsmann (2016) av nordmannen Bjørn Nistad, en hagiografi fullstendig uten kritisk distanse. The Man Without a Face (2013) av den russiske opposisjonelle journalisten Masha

Hovedpersonen i Jane Gardams roman Old Filth er en eldre tidligere advokat og dommer som legger ut på en   pilgrimsreise til fortiden da konen hans dør. Han er et barn av det britiske imperiet: Faren var distriktsguvernør i Malaysia, og selv har han praktisert i Hong Kong i mange år. Tilnavnet "Filth" er et akronym for "Failed in London, Try Hong Kong", et uttrykk han skal være opphavsmann til. Det er imidlertid et ord med flere betydninger, ikke alle like flatterende. Gjennom Filths reise blir vi kjent med det lille han har av slektninger og med hans karriere i det militære under Annen verdenskrig. Slektningene er to kusiner som han bodde sammen med i et fosterhjem i Wales i barndommen. Her skjedde det noe unevnelig som ligger under handlingen hele veien, men som først avsløres mot slutten av boken. Senere går han på en førsteklasses kostskole og blir tatt opp ved universitetet i Oxford, alt finansiert av den fraværende faren. Faren sender også store pengebid