Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2020

Lettlest russisk historie

Dmitri Trenin er et kjent navn for alle som følger med på den politiske utviklingen i Russland. Som leder for tenketanken Carnegie Centre i Moskva har han gjennom mange år utmerket seg med skarpe analyser der han kaster et kritisk blikk på begivenhetene og regimets håndtering av dem, fra et russisk ståsted. Dette er en fin balansegang og skiller ham fra vestlige kommentatorer som det ellers er naturlig å sammenligne med. Han er en mye brukt foredragsholder som også har vært i Norge. Trenin er dermed godt skodd til å skrive en oversiktsbok over nyere russisk historie. I Russia (2019) setter han seg fore «to help readers understand where Russia is coming from». Etter en kort innledning tar boken for seg utviklingen fra 1900 til i dag, der sovjetperioden naturlig nok tar stor plass. Mest spennende er det kanskje likevel å se hva Trenin har å si om tiden etter Sovjetunionens fall og hvilke utsikter han ser for fremtiden. Som oversiktsbok er Russia glimrende. Det er ingen liten pr

Nesegrust om utrolig liv

Emmanuel Carrères Limonov (2011) er en merkelig bok. Ikke bare handler den om en nålevende person, men en person som forfatteren kjenner og beundrer. Det er en biografi (kamuflert som en «biografisk roman»), men materialet den bygger på, later hovedsakelig til å være hovedpersonens egne bøker. Han fremstår til tross for dette som gjennomgående usympatisk. Likevel er boken vanskelig å legge fra seg, for et mer kontrastfylt og fascinerende livsløp skal en lete lenge etter. Edouard Limonov (eg. Savenko) vokste opp i sovjetisk Ukraina etter 2. Verdenskrig under vanskelige forhold («enkle kår» er ikke dekkende). Senere i livet vanket han blant de intellektuelle elitene i New York og Paris og var en helt blant sovjetiske og senere russiske opposisjonelle, til tross for at hans egne helter inkluderte Stalin og Radovan Karadzi č . Han var i parlamentsbygningen i Moskva under det mislykte kuppforsøket mot Boris Jeltsin i 1993; han stiftet det nasjonalbolsjevistiske partiet sammen med den

Hva kan vi vite om historiske personer?

«George Eliot» (egentlig Mary Ann Evans, 1819-80) var en av Englands ledende intellektuelle på midten av 1800-tallet. Hun levde i 25 år i et åpent forhold med en gift mann, George Henry Lewes, og giftet seg etter hans død med en mann som var 20 år yngre enn henne. Men først og fremst er hun forfatteren av Middlemarch (1871-2), alminnelig ansett som en av de beste romanene som er skrevet på engelsk. Kathy O´Shaughnessys debutroman In Love with George Eliot (2019) er et forsøk på å tegne et portrett av Evans som person. Hva var hun opptatt av, hvem og hva likte hun, hva var viktig for henne? Boken gjør utstrakt bruk av brev og dagbøker og en rekke andre kilder uten å tynges av det; tvert imot flyter historien lett og er i lange partier en fryd å lese. Aller best tegnet er forholdet til Lewes. De var sjelefrender, og han var hennes beste venn og kritiker, alltid oppmuntrende. I tillegg bestyrte han deres etter hvert omfattende økonomi og sosiale liv, som økte i takt med hennes berø