Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2019

Portishams perler: The Woodlanders

Romanene til Thomas Hardy (1840-1928) er folkeeie i England, og med Tess of the d´Urbervilles (1891) skrev han seg inn i verdenslitteraturen. Også bøker som Far from the Madding Crowd (1874), The Return of the Native (1878) og The Mayor of Casterbridge (1886) leses stadig og har gitt grobunn for en jevn strøm av filmer og TV-serier. Bøkene kom ut på norsk i en verkutgave rett etter krigen og hadde fortjent en nyoversettelse. The Woodlanders (1887) er mindre kjent, men var Hardys egen favoritt «as a story». Den er forløperen til Tess og inneholder flere av de samme temaene: utroskap og svik, svake menn og sterke kvinner, gamle familiers forfall, tradisjon og modernitet og verdien i det enkle livet på landsbygda. Hardy var en hjemstavnsdikter som la romanene til «Wessex», et fiksjonalisert men lett gjenkjennelig sørvest-England sentrert rundt grevskapet Dorset. Som tittelen indikerer handler The Woodlanders om mennesker som lever tett på dette landskapet, og boken er full av fint ob

En russisk julefortelling

En kald vinterkveld stiger en heks opp mot månen i en sky av røyk. Det er julaften. Snart får hun selskap av en djevel, som like godt stjeler med seg månen. Slik begynner Nikolaj Gogols novelle «Julenatt», først publisert i samlingen Aftener på en gård nær Dikanka (1831). Gogol (1809-52) kom opprinnelig fra Ukraina, der handlingen også foregår. Sammen med Pusjkin og Lermontov innleder han storhetstiden for den russiske novelle- og romankunsten, og hans skuespill Revisoren (1836) spilles fortsatt over hele verden. «Julenatt» er en burlesk fortelling om menneskelig svakhet. Oksana, datter av kosakken Tsjub, sitter foran speilet lik heksen i Snøhvit , og holder alle friere, særlig smeden Vakula, på avstand. Hans mor Solókha har i sin tur kastet sine øyne på Tsjub, men som en fortsatt relativt ung og dessuten frilynt dame får hun etter hvert som kvelden skrider frem besøk av flere av stedets fremste menn, gifte som ugifte. Hver av disse må gjemme seg når nestemann banker på, og de en

En enkeltmannstenker

Thure Erik Lunds essaysamling Romutvidelser (2019) tar opp velkjente temaer fra hans romaner: menneskets fremmedgjøring som ubønnhørlig innvevd i en høyteknologisk «verdensmaskin» og språkets muligheter og begrensninger som middel til erkjennelse. Mange av tekstene er skrevet til bestemte anledninger, og som det ofte er tilfelle med slike samlinger, får boken dermed litt preg av et oppsamlingsheat. Den gjennomgående røde tråden er imidlertid hele tiden synlig. Lund er manisk opptatt av digitaliseringen av verden, som i essayet om Thoreau. I motsetning til Thoreau kan ikke det moderne mennesket gå ut i skogen og begripe den direkte, fordi vi er infiltrert i et sett med teknologier, «fiktive matriser» som gjennomsyrer måten vi tenker på, som er tankene våre. Den skogen vi kan gå ut i, består av enere og nuller, firkantpulser og algoritmer. Det nytter ikke å prøve å frigjøre seg: «Om man går inn dit alene, som en utilknyttet enkeltmannstenker, uten teknologisk assistanse eller in