Portishams bokblogg

I år vil mange ha ekstra god tid til å lese krim i påsken. Nedenfor har jeg derfor plukket frem igjen noen bøker som jeg har hatt glede av, men som ikke leses så ofte lenger. Jeg håper de kan glede flere. Her er vi i den klassiske kriminallitteraturens verden: Det er ingen seriemordere, ingen sensasjonelle beskrivelser av ille tilredte lik, ingen forfyllede politihelter med nok personlige demoner til et helt korps. Derimot er det hemmeligheter fra fortiden, mystiske personer, skjulte ganger og intrikate intriger. Og selvsagt spenning. . . .  Jeg er normalt ingen tilhenger av historier som bygger på forveksling av identitet eller at noen gir seg ut for en annen, fordi de virker lite sannsynlige og fordi jeg lett blir det en bekjent kaller «skjermflau», det vil si at det oppstår øyeblikk da jeg helst ville ha vært et annet sted og får lyst til å legge fra meg boken. Brat Farrar av Josephine Tey (1949) er et unntak. Tey het egentlig Elizabeth Macintosh og var skotsk gymnastikklær

Maud West drev detektivbyrå i London fra 1905 til 1939. Sakene varierte fra tyveri til utroskap, fra pengeutpressing til forsvunne personer, enten det gjaldt uvitende arvinger eller fortapte sønner eller døtre. I tillegg spedde hun på inntekten med sensasjonspregede historier om sine bedrifter som hun solgte til den kulørte pressen. Men hvem var hun? Det setter Susannah Stapleton seg fore å finne ut i The Adventures of Maud West, Lady Detective (2019). Det viser seg å ikke være så enkelt. Stapleton er imidlertid en iherdig detektiv selv, og gjennom systematisk og kreativ søking i arkiver, avisutklipp, folketellinger og rettsprotokoller gjør hun det ene funnet etter det andre om Mauds bakgrunn, liv og virke. Disse porsjoneres fint ut i boken slik at spenningen hele tiden holdes oppe. Hvert kapittel begynner med en av Mauds egne fortellinger. Som nevnt er de nokså glorete, enten det handler om usannsynlige forkledninger, treske kvinnebedårere eller kokainfabrikker i Sør-Amerika.