Portishams bokblogg

Da Dag Solstad døde i mars 2025, etterlot han seg manuskriptet til boken Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger . Det dreier seg ikke om et tilfeldig manuskript funnet blant forfatterens etterlatte papirer, men et planlagt budskap til ettertiden. Først hadde han tenkt at boken skulle komme ut på et mye senere tidspunkt, for eksempel i 2051 får vi vite, men i samråd med sin kone Therese Bjørneboe ombestemmer han seg og gjør den klar for utgivelse. Dette diskuteres i et etterskrift, som dermed tar skrittet ut av romanen og så å si over i virkeligheten. For boken presenteres som en roman selv om den beskriver virkelige hendelser og personer, fremfor alt forfatteren selv. Også denne problematikken gjøres eksplisitt, med referanse til en tidligere roman, 16.07.41 , der hovedpersonen også heter Dag Solstad, og der tittelen er den «virkelige» Dag Solstads fødselsdag. Om dette sier han at boken ikke kunne ha vært skrevet med noen annen hovedperson....

Noam Chomsky (f. 1928) er en av grunnleggerne av moderne lingvistikk og blant verdens mest siterte forskere. I tillegg er han en fremtredende politisk debattant og kritiker av økonomisk liberalisme og USA som dens fremste representant. I alt skal han ha skrevet over 150 bøker, og det er altså ikke Sagaen om isfolket vi snakker om. I Who Rules the World (2016) setter han seg fore å vise (bl. a.) at: USA er verdens verste terroriststat og en langt større trussel mot verdensfreden enn f. eks. Iran eller Nord-Korea. Dette er også den rådende oppfatning i store deler av verden, men ties ned og forvrenges av amerikanske medier.   Amerikansk utenrikspolitikk handler utelukkende om å fremme egne interesser. Alt snakk om demokrati, rettferdighet eller verdier er en avsporing og ofte bevisst propaganda. Til tross for mange fagre ord motarbeider USA demokrati i land der de har interesser.   Innenriks dikteres politikken av interessene til en liten elite av superrike.   USA driver...

William Golding er mest kjent for debutromanen Lord of the Flies ( Fluenes herre , 1954), som ble refusert 20 ganger før den kom ut og etter hvert innbrakte ham Nobelprisen i litteratur (moral: gi aldri opp!). Her bruker han en klassisk gutteboksituasjon – et guttekor strandet på en øde øy – som laboratorium for utforsking av menneskets sanne natur. Hvor dypt stikker sivilisasjonen?   I The Spire (1964) borer Golding videre i menneskenaturen, nærmere bestemt i det som i den greske tragedien kalles hubris eller overmot. Prosten Jocelin har i et syn blitt utvalgt av Gud til en stor oppgave: å forsyne den lokale katedralen med et spir på toppen av det eksisterende tårnet. Han står på sitt selv om alle sier ham imot, av den enkle grunn at tårnet etter vanlige beregninger er utilstrekkelig fundamentert og ikke vil tåle den ekstra vekten. Før eller senere vil det derfor kollapse. Selv almuen forstår dette og deltar bare motvillig i arbeidet, mens de ser på Jocelin med en blanding av ...

Den amerikanske kriminalforfatteren James Lee Burke er tidligere omtalt på denne bloggen . Burke har gjort sukess med bøkene om den plagede Louisiana-politimannen Dave Robicheaux og hans medhjelper og venn Clete Purcel. Robicheaux er en av mange (delvis) tørrlagte krimhelter og har vært suspendert for voldsbruk; Purcel, nå privatdetektiv, har fått sparken fra politiet, også for overdreven bruk av vold. Begge er Vietnam-veteraner og sliter med ettervirkningene. Sammen beveger de seg gjennom dampende sumplandskaper befolket med småkjeltringer, nattklubbsangerinner og generelt mennesker som livet ikke har fart så pent med. Det må som regel likevel komme inn et forstyrrende element utenfra for at tilværelsen skal komme ut av balanse og handlingen sparkes i gang. I fjorårets bok, Clete , skjer dette ved at Purcel en dag finner tre ukjente menn travelt opptatt med å rive bilen hans i filler. De leter åpenbart etter noe, men hva? Samtidig blir han oppsøkt av en skuespillerinne hvis ekteman...

Angivelig selges det en bok av Lee Child et sted i verden hvert niende sekund. Omtrent som IKEAs «Billy»-hyller. Mest sannsynlig skjer det på en flyplass. Det var der jeg plukket opp The Midnight Line , nummer 22 i Childs serie om den tidligere militærpolitimannen Jack Reacher. Reacher har for tiden også sin egen TV-serie på Amazon Prime og blir spilt av Tom Cruise i to filmer. Fansen synes imidlertid at Cruise er for spedlemmet. For Reacher er «larger than life”, også rent fysisk. Han er en ensom ulv som navigerer etter sitt eget kompass og tar i tu med urett hvor han enn kommer over den. Han reiser med en tannbørste som eneste bagasje, har ikke bil og heller ikke våpen (selv om han får tak i dem) eller telefon. Når han har avsluttet en sak, tar han første buss ut av byen så langt den går. Hans eneste faste holdepunkt er militærpolitiet, der han er tilstrekkelig sagnomsust til å kunne skaffe informasjon når det trengs selv om han altså ikke tjenestegjør der lenger. Intrigen i The ...

Noen ganger kan skjønnlitteraturen være en nøkkel til bedre forståelse av historiske begivenheter. Vil en forstå litt mer av Moskva-prosessene og hvordan presumptivt oppegående mennesker kunne tilstå de mest absurde forbrytelser, er Arthur Koestlers roman Mørke midt på dagen (1940) et godt sted å starte. Og få har sett dypere inn i propagandaens og hybridkrigens natur enn George Orwell i 1984 . En roman som har blitt aktualisert av de siste årenes utvikling i Russland, er Vladimir Sorokins En opritsjniks dag fra 2006 (norsk utgave 2010). «Opritsjnik» henspiller på en periode på 1500-tallet der Ivan den grusomme skilte ut et område av landet som sin egen lekegrind («opritsjnina»), der han hersket assistert av «opritsjniki», dødsskvadroner som hadde som sin viktigste oppgave å holde befolkningen i konstant frykt. I En opritsjniks dag er denne situasjonen forflyttet til en nær fremtid. For en russer vil dermed en rekke assosiasjoner umiddelbart falle på plass: vold, vilkårlighet, k...