Menneskets råskap
Den som ønsker å bevare eventuelle romantiske forestillinger om Det ville vesten, kan slutte å lese her. For Blood Meridian: Or the Evening Redness in the West (norsk utgave Blodmeridianen, 2010) er ikke for de ømhjertede. Boken er et voldsepos av mytiske dimensjoner, der Cormac McCarthy beskriver menneskets lodd i dystre toner.
Boken bygger på virkelige hendelser. Etter den meksikansk-amerikanske krigen på slutten av 1840-tallet ble en gruppe tidligere soldater og kriminelle hyret inn av meksikanske myndigheter til å jakte på indianere i grenseområdene. De drepte indianerne ble skalpert og skalpene levert som grunnlag for skuddpremie. Men skalper ser like ut samme hvem de kommer fra, og ganske snart ble innteksgrunnlaget utvidet til å omfatte alle som kom i bandens vei. De ble erklært lovløse og gradvis jaget nordover. Etter hvert havnet de i Arizona, der de drev en ferge over Colorado-elven under gullrushet lenger vest. De unnså seg ikke for å rane og drepe passasjerer som hadde gjort det godt, og siden trafikken var lukrativ, kom de i konflikt med lokale indianere som drev en rivaliserende ferge. I denne kampen ble de fleste av banden drept, og noen ble også arrestert og hengt.
Rammen rundt fortellingen er øde ørken- og fjellandskaper der bare det å overleve krever kunnskap og kløkt. Et knapt, nærmest bibelsk språk forsterker følelsen av menneske mot natur. Så eksploderer handlingen i sanseløse myrderier der døde og døende i tillegg skjendes på verste vis, enten gjerningsmennene er indianere eller hvite. Her er et indianerangrep:
stripping the clothes from the dead and seizing them up by the hair and passing their blades about the skulls of the living and the dead alike and snatching aloft the bloody wigs and hacking and chopping at the naked bodies, ripping off limbs, heads, gutting the strange white torsos and holding up great handfuls of viscera, genitals, some of the savages so slathered up with gore they might have rolled in it like dogs and some who fell upon the dying and sodomized them with loud cries to their fellows.
Historien fortelles gjennom øynene til "The Kid", en navnløs unggutt som via diverse viderverdigheter kommer med i banden. Da har han allerede møtt Judge Holden, en blek, hårløs kjempe som fungerer som en slags nestkommanderende for den psykopatiske bandelederen Glanton. Holden er den dominerende figuren i boken og synes på samme tid å representere sivilisasjon og brutalitet. Han er språkmektig, fører lærde diskusjoner, redder banden ved å lage krutt av ingredienser han finner i naturen, og beskriver natur- og kulturfenomener i en liten bok som han alltid bærer på seg. På spørsmål om hvorfor svarer han kryptisk at han har til hensikt å utslette dem fra manns minne. Ett sted dreper og skalperer han et indianerbarn han hadde på fanget et øyeblikk tidligere; i en annen episode kjøper han to valper av en liten gutt og kaster dem rett i elven, der de blir skutt av en av de andre i banden som tilfeldigvis står ved bredden og urinerer.
Holden må være en av de mest skremmende litterære skikkelsene som er skapt, og da har jeg ikke glemt Anton Chigurh i McCarthys egen No Country for Old Men. Han er Blood Meridians hvite hval; der kaptein Ahab i Moby Dick stirrer inn i eksistensens grunnvoller og finner bare tomhet, er Holden et bilde på nytteløsheten av lærdom og kultur i møtet med våre mest dyptliggende impulser. Både han og "The Kid" unnslipper bandens undergang. Da de møtes igjen mange år senere, er det oppgjørets time for sistnevnte, men i en bok som ellers ikke viker tilbake for noe, fortelles det bare indirekte hva som skjer. Det blir opp til hva leseren klarer å forestille seg av menneskelig perversjon, grusomhet og fornedrelse. Etter å ha lest denne boken er det sannsynligvis mer enn tidligere.
McCarthy, Cormac.
Blood Meridian: Or the Evening Redness in the West.
1985. Kindle edition, 330 s.
Boken bygger på virkelige hendelser. Etter den meksikansk-amerikanske krigen på slutten av 1840-tallet ble en gruppe tidligere soldater og kriminelle hyret inn av meksikanske myndigheter til å jakte på indianere i grenseområdene. De drepte indianerne ble skalpert og skalpene levert som grunnlag for skuddpremie. Men skalper ser like ut samme hvem de kommer fra, og ganske snart ble innteksgrunnlaget utvidet til å omfatte alle som kom i bandens vei. De ble erklært lovløse og gradvis jaget nordover. Etter hvert havnet de i Arizona, der de drev en ferge over Colorado-elven under gullrushet lenger vest. De unnså seg ikke for å rane og drepe passasjerer som hadde gjort det godt, og siden trafikken var lukrativ, kom de i konflikt med lokale indianere som drev en rivaliserende ferge. I denne kampen ble de fleste av banden drept, og noen ble også arrestert og hengt.
Rammen rundt fortellingen er øde ørken- og fjellandskaper der bare det å overleve krever kunnskap og kløkt. Et knapt, nærmest bibelsk språk forsterker følelsen av menneske mot natur. Så eksploderer handlingen i sanseløse myrderier der døde og døende i tillegg skjendes på verste vis, enten gjerningsmennene er indianere eller hvite. Her er et indianerangrep:
stripping the clothes from the dead and seizing them up by the hair and passing their blades about the skulls of the living and the dead alike and snatching aloft the bloody wigs and hacking and chopping at the naked bodies, ripping off limbs, heads, gutting the strange white torsos and holding up great handfuls of viscera, genitals, some of the savages so slathered up with gore they might have rolled in it like dogs and some who fell upon the dying and sodomized them with loud cries to their fellows.
Historien fortelles gjennom øynene til "The Kid", en navnløs unggutt som via diverse viderverdigheter kommer med i banden. Da har han allerede møtt Judge Holden, en blek, hårløs kjempe som fungerer som en slags nestkommanderende for den psykopatiske bandelederen Glanton. Holden er den dominerende figuren i boken og synes på samme tid å representere sivilisasjon og brutalitet. Han er språkmektig, fører lærde diskusjoner, redder banden ved å lage krutt av ingredienser han finner i naturen, og beskriver natur- og kulturfenomener i en liten bok som han alltid bærer på seg. På spørsmål om hvorfor svarer han kryptisk at han har til hensikt å utslette dem fra manns minne. Ett sted dreper og skalperer han et indianerbarn han hadde på fanget et øyeblikk tidligere; i en annen episode kjøper han to valper av en liten gutt og kaster dem rett i elven, der de blir skutt av en av de andre i banden som tilfeldigvis står ved bredden og urinerer.
Holden må være en av de mest skremmende litterære skikkelsene som er skapt, og da har jeg ikke glemt Anton Chigurh i McCarthys egen No Country for Old Men. Han er Blood Meridians hvite hval; der kaptein Ahab i Moby Dick stirrer inn i eksistensens grunnvoller og finner bare tomhet, er Holden et bilde på nytteløsheten av lærdom og kultur i møtet med våre mest dyptliggende impulser. Både han og "The Kid" unnslipper bandens undergang. Da de møtes igjen mange år senere, er det oppgjørets time for sistnevnte, men i en bok som ellers ikke viker tilbake for noe, fortelles det bare indirekte hva som skjer. Det blir opp til hva leseren klarer å forestille seg av menneskelig perversjon, grusomhet og fornedrelse. Etter å ha lest denne boken er det sannsynligvis mer enn tidligere.
McCarthy, Cormac.
Blood Meridian: Or the Evening Redness in the West.
1985. Kindle edition, 330 s.
Kommentarer
Legg inn en kommentar