Kompetent krim fra Rowling

Med mer enn 500 millioner solgte bøker om Harry Potter har Joanne Rowling lite igjen å bevise som forfatter. Da hun i 2013 utga sin første kriminalroman, The Cuckoo's Calling (på norsk Når gjøken galer), ville hun likevel at den skulle bli bedømt ut fra sine egne kvaliteter. Etter først å ha sendt den anonymt til forlaget publiserte hun den derfor under psevdonymet Robert Galbraith. Den fikk en positiv mottakelse. Bare noen få innvidde visste hvem forfatteren var, men en av disse, en ansatt ved et advokatkontor, greide ikke å holde munn. Selv om resultatet var at salget eksploderte, gikk Rowling til sak mot firmaet, som donerte en "større sum" til et veldedig formål.

Det var tydelig fra begynnelsen at The Cuckoo's Calling var tenkt som den første boken i en serie, og Rowling er nå ute med bok nummer fire om detektiven Cormoran Strike og hans kvinnelige Watson, Robin Ellacott. I mellomtiden har de også – ikke overraskende – blitt hovedpersoner i en TV-serie. Årets bok Lethal White begynner med at en psykotisk unggutt oppsøker Strike på hans kontor for å fortelle om et drap han mener å ha vært vitne til som barn. Omtrent samtidig blir detektiven hyret som hjelp av en minister som er offer for utpressing. Det pussige er at det angivelige drapet skjedde på ministerens eiendom….

Derfra skyter handlingen raskt fart, og tar oss med til ulike lag av det engelske samfunnet, uten å gå for mye i dybden. Det forventes heller ikke i denne sjangeren. Noen ganger er personene på grensen til det karikerte, og spesielt i skildringen av Robins ektemann Matthew, deres bryllup, omgangskrets og familie, smører Rowling tykt på. Her kunne hun med fordel overlatt mer til leseren.

Cormoran Strike, derimot, er tegnet med omhu og kjærlighet. Med alle krimseriene på markedet skulle en knapt tro det var mulig å skape en detektivhelt som skiller seg fra mengden, men det har Rowling greid. Riktignok har Strike velkjente trekk som en hang til øl, en vanskelig økonomi og et uryddig privatliv. Samtidig stikker han seg ut som en kjempe av vekst og tidligere bokser med en fryktinngytende fremtoning, med et amputert ben etter tjeneste i Afghanistan og med en mildt sagt brokete familiebakgrunn som i flere tilfeller slår inn i handlingen. Det er likevel ikke disse ytre attributtene som gjør at han fester seg i minnet. Det er Rowlings portrett av en kompleks personlighet, drevet av en grunnleggende anstendighet og rettferdighetssans formet av hans fortid i det militære. I en kaotisk tilværelse er Strike innerst inne en betrakter, nærmere den klassiske kriminalromanen enn dagens ofte mer actionfylte varianter.

Lethal White er spennende nok, men det tar for lang tid før den blir umulig å legge fra seg. Handlingen er på grensen til å bli for komplisert. Rowling er en kompetent håndverker, og det er tydelig at hun koser seg med skrivingen, som når hun morer seg med å gi de kvinnelige personene navn som "Kinvara" og "Lorelei". Et sentralt element i intrigen, grunnlaget for utpressingen av ministeren, er genuint originalt og overraskende.

Mens Harry Potter-serien var en fantastisk litterær prestasjon, har Rowling likevel fortsatt litt igjen før hun kan måle seg med de beste i kriminal­litteraturen. Men Strike og Robin er et sjarmerende bekjentskap, og det er utviklingen i forholdet dem imellom som gir denne bokserien liv, og som utvilsomt vil gjøre at mange vil vente i spenning på bok fem. Så får vi se om de endelig tar konsekvensen av det som lenge har vært åpenbart for leseren.

 

Robert Galbraith (Joanne Rowling). Lethal White.

Sphere, 2018. Kindle edition.

656 s.