Kvinnevit mykje

Mary Beard er en av antakelig ganske få klassisister som er kjent blant et større publikum. Dette skyldes hennes TV-opptredener, som denne debatten med Boris Johnson, hennes saftige språk og altså hennes bøker. Beard er professor ved universitetet i Cambridge.

I Women and Power tar hun for seg et kjent tema: kvinners plass – eller mangel på sådan – i det offentlige liv, og også hvordan vante tankemønstre bidrar til å sementere bildet av makt, rang, berømmelse og posisjon som maskulint. Beard bruker sin klassiske lærdom til å vise hvordan dette tankesettet hadde festet seg allerede i antikken, og hvordan motiver fra klassisk kunst og litteratur som er en del av vår felles kulturarv, har bidratt til å videreføre det. Det er ikke nødvendigvis slik at kvinnene måtte tie i forsamlingen slik Bibelen sier, men de kunne bare innta bestemte roller: De kunne klage over urett begått mot dem, eller på annen måte tale på vegne av sitt kjønn. De kunne aldri snakke for alle.

Odyssevs' kone Penelope blir således irettesatt av sin sønn da hun ber en sanger om å finne et muntrere tema. Det burde hun overlatt til en av de tilstedeværende mennene. Philomela i Metamorfosen får tungen skåret ut så hun ikke skal kunne fortelle om overgrepet hun er blitt utsatt for. Hun finner imidlertid en annen måte å kommunisere på. Det beste bildet på kvinnenes situasjon er kanskje nymfen Ekko, som mister sin egen stemme og bare kan gjenta det andre sier.

Noen vil kanskje synes at dette er fjernt og har lite med dagens kjønnsroller eller kvinnekamp å gjøre. Men det er bare å se på de mange fremstillingene av Hillary Clinton som Medusa fra presidentvalgkampen i 2016 for å skjønne at Beards bok langt fra er irrelevant. Hun sper dessuten på med en rekke nyere eksempler. Hovedbudskapet er at vi må bryte ned  tankemønstrene, de mentale strukturene som vi låses av, og som altså går tusener av år tilbake, hvis vi skal komme videre. Noen klar oppskrift på hvordan det skal gå til inneholder boken ikke, men den kan i seg selv kanskje være et bidrag.

Women and Power er basert på to forelesninger Beard holdt i British Museum i henholdsvis 2014 og 2017. Stilen er muntlig og uformell, og sammen med de mange illustrasjonene gjør det boken svært lettlest. Et nytt etterord til paperback-utgaven oppdaterer fremstillingen med #Metoo-bevegelsen. Beard har skrevet et annet sted at den klassiske kulturens stilling i et samfunn ikke måles i hvor mange som kan lese Vergil eller Dante, men i at samfunnet erkjenner at noen må kunne det, og er villig til å betale dem for det.

Quod erat demonstrandum.

 

Mary Beard, Women and Power: A Manifesto.

Profile Books. Først utgitt 2017, ny utgave 2018.

126 s.