Debatt: Saugestad og Hamsun

Frode Saugestad besværer seg i flere innlegg i Aftenposten, senest 13. juni, over at Norge ikke gjør mer for å feire hundreårsjubileet for tildelingen av Nobelprisen i litteratur til Knut Hamsun. Han bruker sin doktorgrad og de fine universitetene han har studert ved til å gi tyngde til argumentasjonen, men det er verken nødvendig eller relevant, for som han selv påpeker, er ikke dette en diskusjon om litterær kvalitet. Jeg har ikke sett noen trekke i tvil at Hamsun var en stor forfatter, en makeløs språkkunstner med stor betydning for utviklingen av den moderne romanen slik Saugestad sier. Hvorfor vi derfor skal «glemme» Bjørnson, Ibsen, Undset og alle andre, er vanskeligere å forstå.

Det det handler om, er hvem vi vil trekke frem og feire, gjøre stas på, sette pris på. Saugestad nevner Ibsen-prisen i 2014 til Peter Handke, som holdt tale i begravelsen til Slobodan Milosevic: «Da mente mange, på forunderlig vis, at man ikke skal gi honnør til dårlige mennesker for den gode kunsten de lager». Jeg hører til dem som av respekt for minnet til de 8000 menneskene som ble myrdet bare i Srebrenica, mener at Handke verken burde fått Ibsen-prisen eller Nobelprisen. Så får Saugestad være så forundret han bare vil. «Etter en del år i utlandet slo det meg at både (med)studenter og etter hvert kolleger først og fremst var opptatt av litteraturen og i mindre grad kunstneren», skriver han, formodentlig ironisk. Ja vel, men det er forfatteren som får priser.

Saugestads argumentasjon er også vanskelig å forstå når han kommer til bokmessen i Frankfurt i 2019. Dette ville vært en ypperlig anledning, skriver han, til å lansere en storslått Hamsun-feiring (i motsetning til mindre arrangementer i Norge som innebærer en «trivialisering» av Hamsuns litteratur), «[e]t arrangement som ville gjort langt mer for norsk samtidslitteratur enn champagne og kanapeer». I forbindelse med bokmessen ble noe slikt som 250 norske bøker oversatt til tysk. Ville et Hamsun-arrangement vært et bedre tiltak for norsk samtidslitteratur enn det?

Det ville være interessant med en sammenligning av Hamsun og Sigrid Undset – som Saugestad er nedlatende til – og deres holdninger til 2. Verdenskrig. Dag og Tid har nettopp trykket en artikkelserie med utgangpunkt i Undsets bok Tilbake til fremtiden, der hun beskriver sin lange og strabasiøse flukt til USA. Undset gjorde en stor innsats for Norges sak i USA under krigen sammen med Arne Skouen. Hamsun var derimot tidlig ute med å markere støtte til Tyskland, og skrev senere nekrologen der han mente at Hitler var «en Kriger for Menneskeheden og en Forkynder av Evangeliet om Ret for alle nasjoner» som ble et offer for «en Tid av den eksempelløseste Raahet».

Saugestad har vært ute i verden og sett lyset, mens vi hjemme i Norge er smålige og dumme. Hvorfor trenger da Hamsun de jubileumsarrangementene han etterlyser, å få en gate eller plass oppkalt etter seg, å bli satt på sokkel? Det er jo tekstene som er poenget. Og de blir lest.