Debatt: Saugestad og Hamsun
Frode Saugestad besværer seg i flere innlegg i Aftenposten,
senest 13. juni, over at Norge ikke gjør mer for å feire hundreårsjubileet for
tildelingen av Nobelprisen i litteratur til Knut Hamsun. Han bruker sin
doktorgrad og de fine universitetene han har studert ved til å gi tyngde til argumentasjonen,
men det er verken nødvendig eller relevant, for som han selv påpeker, er ikke
dette en diskusjon om litterær kvalitet. Jeg har ikke sett noen trekke i tvil
at Hamsun var en stor forfatter, en makeløs språkkunstner med stor betydning
for utviklingen av den moderne romanen slik Saugestad sier. Hvorfor vi derfor
skal «glemme» Bjørnson, Ibsen, Undset og alle andre, er vanskeligere å forstå.
Det det handler om, er hvem vi vil trekke frem og feire,
gjøre stas på, sette pris på. Saugestad nevner Ibsen-prisen i 2014 til Peter
Handke, som holdt tale i begravelsen til Slobodan Milosevic: «Da mente mange,
på forunderlig vis, at man ikke skal gi honnør til dårlige mennesker for den
gode kunsten de lager». Jeg hører til dem som av respekt for minnet til de 8000
menneskene som ble myrdet bare i Srebrenica, mener at Handke verken burde fått
Ibsen-prisen eller Nobelprisen. Så får Saugestad være så forundret han bare vil.
«Etter en del år i utlandet slo det meg at både (med)studenter og etter hvert
kolleger først og fremst var opptatt av litteraturen og i mindre grad
kunstneren», skriver han, formodentlig ironisk. Ja vel, men det er forfatteren
som får priser.
Saugestads argumentasjon er også vanskelig å forstå når han
kommer til bokmessen i Frankfurt i 2019. Dette ville vært en ypperlig anledning,
skriver han, til å lansere en storslått Hamsun-feiring (i motsetning til mindre
arrangementer i Norge som innebærer en «trivialisering» av Hamsuns litteratur),
«[e]t arrangement som ville gjort langt mer for norsk samtidslitteratur enn
champagne og kanapeer». I forbindelse med bokmessen ble noe slikt som 250
norske bøker oversatt til tysk. Ville et Hamsun-arrangement vært et bedre
tiltak for norsk samtidslitteratur enn det?
Det ville være interessant med en sammenligning av Hamsun og
Sigrid Undset – som Saugestad er nedlatende til – og deres holdninger til 2.
Verdenskrig. Dag og Tid har nettopp
trykket en artikkelserie med utgangpunkt i Undsets bok Tilbake til fremtiden, der hun beskriver sin lange og strabasiøse
flukt til USA. Undset gjorde en stor innsats for Norges sak i USA under krigen sammen
med Arne Skouen. Hamsun var derimot tidlig ute med å markere støtte til
Tyskland, og skrev senere nekrologen der han mente at Hitler var «en Kriger for
Menneskeheden og en Forkynder av Evangeliet om Ret for alle nasjoner» som ble
et offer for «en Tid av den eksempelløseste Raahet».
Saugestad har vært ute i verden og sett lyset, mens vi
hjemme i Norge er smålige og dumme. Hvorfor trenger da Hamsun de
jubileumsarrangementene han etterlyser, å få en gate eller plass oppkalt etter
seg, å bli satt på sokkel? Det er jo tekstene som er poenget. Og de blir lest.
Kommentarer
Legg inn en kommentar