A- og B-forfattere

Ethvert land har sin litterære kanon, det vil si en samling verker og forfattere som regnes som de beste, en del av nasjonalarven. Akkurat hvilke det er, kan det være uenighet om, og det vil endre seg over tid. Noen navn lyser imidlertid i evig gullskrift på verdenslitteraturens stjernehimmel: Dante, Shakespeare, Dostojevskij. I Norge har vi de «fire store». I britisk litteratur er John Milton en gigant ved siden av Shakespeare, og blant romanforfatterne er kanskje Jane Austen, Dickens og George Eliot de som oftest trekkes frem.

En forfatter som ikke regnes som helt på nivå med de nevnte, er skotten Robert Louis Stevenson (1850-94). Det til tross for at han har skrevet to absolutte klassikere i hver sin sjanger: Treasure Island, bedre kjent på norsk som Skatten på Sjørøverøya, er kanskje den mest spennende av alle guttebøker (Likestillingsombudet får ha meg unnskyldt), mens The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde er en psykologisk thriller med sterke filosofiske og moralske overtoner.

Begge fortellingene er mesterlig oppbygd. Treasure Island starter med at en værbitt sjømann tar inn på et avsidesliggende vertshus i sørvest-England. Det blir raskt klart at han gjemmer seg, og forfølgerne er ikke langt unna. De er skumle nok; samtidig hintes det dulgt om en sjømann med bare ett ben, som alle er redde for. I bruduljene som følger finner Jim Hawkins, den unge sønnen på vertshuset, et skattekart i skipskisten til den losjerende. Det viser vei til skatten til selveste kaptein Flint, den mest brutale sjørøveren som noen gang har herjet på de sju hav.

Den lokale godseieren blir innviet i hemmeligheten og utruster en ekspedisjon. Dessverre er han ingen menneskekjenner, og stor blir Jims forferdelse da han oppdager at kokken om bord er den enbente Long John Silver. Det viser seg etter hvert at ikke bare Silver, men flere andre av mannskapet, har seilt med Flint og er ute etter skatten selv. En rekke spennende begivenheter følger der Jim får vist hva han er laget av. Silver er imidlertid den mest interessante personen i boken, en sammensatt karakter, ressurssterk og uforutsigelig. Hvordan det ender? Finn det ut selv; Treasure Island er et hyggelig gjensyn for alle som har lest den før, og vil glede dem som ikke har det.

Også i Dr. Jekyll and Mr. Hyde nærmer vi oss handlingen indirekte. En sympatisk, om enn noe tørr, eldre sakfører går tur med en slektning og blir fortalt om en merkelig episode knyttet til et hus de kommer forbi. En liten pike på vei for å hente doktoren hadde kommet løpende rundt hjørnet og blitt feid ned av en mann som gikk i kryssende retning. Det spesielle var at mannen bare hastet videre; han ble imidlertid innhentet av jentas slektninger og andre forbipasserende og tvunget til å betale en erstatning. Nå skjedde det neste merkelige: Han betalte med en sjekk trukket av kontoen til en offentlig kjent og vel ansett person, som blir honorert uten problemer.

Sakføreren, Utterson, blir mindre overrasket over dette siste, for han er advokaten til sin venn Dr. Henry Jekyll, som har testamentert alt han eier til en viss Edward Hyde, en person som gjør et instinktivt ubehagelig inntrykk på alle han møter. Det var han som var involvert i episoden med den lille jenta. Hva slags tak kan Hyde ha på Jekyll? Utterson setter seg fore å finne det ut, men verken han eller noen av de andre personene som trekkes inn i handlingen, greier å gjette hvordan alt henger sammen.

Handlingen bygger da også på en premiss som kan virke latterlig i dag: at det er mulig å endre ikke bare personlighet, men også utseende, ved å innta bestemte kjemikalier. Det interessante er imidlertid hvordan Dr. Jekyll, som har oppdaget denne prosessen, etter hvert ønsker stadig sterkere å bli Hyde, det vil si å rendyrke det onde i sin personlighet. For eksempel har han som Hyde slått i hjel en tilfeldig forbipasserende på voldsomste vis, og ønsker å oppleve igjen de følelsene som strømmet gjennom ham da.

Dette er så radikalt at det gjør boken like aktuell i dag som da den ble skrevet. Jekyll har alt: venner, anseelse, formue. Han tillater seg til og med noen laster også i sin respektable inkarnasjon, innenfor rimelighetens grenser, så å si. Likevel kan han ikke motstå fristelsen til å krysse grensen og la ondskapen slippe løs. Til slutt kan han ikke styre det og blir til Hyde ukontrollert. Er dette et bilde på menneskenaturen? Boken gir ingen svar, men stiller urovekkende spørsmål.

Hvorfor regnes så ikke Stevenson blant de aller største? Ett svar kan være at han valgte populære sjangre. Et annet at han døde relativt ung og ikke rakk å fullføre sitt hovedverk, den historiske romanen Weir of Hermiston. Men fra å være en av mange i britisk litteratur kan han ennå bli grundig kanonisert, som en del av nasjonalarven til et uavhengig Skottland.

 

Robert Louis Stevenson.

Treasure Island.

1883. Kindle edition. 76 s.

The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde.

1886. Kindle edition. 46 s.