Feynman


Jeg har ikke mange helter, men Richard Feynman (1918-88) er en av dem. Den alltid nysgjerrige; nobelprisvinneren i fysikk som i 1961-63 holdt en serie forelesninger så gode at de fortsatt brukes som innføringsbok; som to år tidligere forutså utviklingen av nanoteknologi; som i ung alder ble headhuntet til å lede gruppen for matematiske beregninger i Manhattan-prosjektet; og som mot slutten av livet, alvorlig kreftsyk, bidro sterkt ikke bare til at årsakene til Challenger-ulykken ble oppklart, men også til at det ble umulig for NASA å holde dem skjult. Feynman etablerte en ny gren av fysikken, kalt kvanteelektrodynamikk; under arbeidet med atombomben brukte han fritiden til å knekke koden på safene rundt omkring på Los Alamos-anlegget og spille trommer ute i ørkenen; senere ble han en ivrig maler, og tok fri et år fra fysikken for å lære seg biologi. Han var også en briljant matematiker, men uttalte at "physics is to math as sex is to masturbation". Det ligger mange klipp med Feynman på Youtube. En god introduksjon til hans vitenskapelige karriere og betydning er Genius: The Life and Science of Richard Feynman (1992) av James Gleick; et mer idiosynkratisk, men også langt mer underholdende portrett finnes i selvbiografien Surely You're Joking, Mr. Feynman! (1985).

En bok som er med på å fylle ut dette bildet, er Feynman's Rainbow (2003) av Leonard Mlodinow. Mlodinow kom over noen av Feynmans bøker da han arbeidet som frivillig på en kibbutz i Israel og bestemte seg der og da for å bli fysiker. Feynman's Rainbow er historien om hvordan han som nyansatt ung forsker kommer til California Institute of Technology (Caltech) i 1981 og får kontor i samme korridor som to nobelprisvinnere, Feynman og Murray Gell-Mann. Ikke unaturlig føler han et visst forventningspress, men vi er i California, og han bruker mye av fritiden til å røyke hasj med en søppelkjører han blir kjent med. På jobben går det tregt; han er usikker på hvilken retning han skal velge for sin videre forskning og blir gående og stange i veggen. I stedet bestemmer han seg for å bli kjent med Feynman, som allerede har vært gjennom to kreftoperasjoner, den siste en maratonoperasjon på fjorten timer. Møtene mellom dem, delvis fortalt i anekdotisk form, delvis med utskrift av utdrag tatt opp på bånd, danner kjernen i boken. En dose kjernefysikk blir det også plass til.

En av de første ukene på Caltech oppdager Mlodinow at ingen av de to kafeteriaene på universitetsområdet holder åpent i helgene. Han går derfor ut på jakt etter mat, og treffer Feynman i samme ærend. Etter kort tid kommer de forbi en hagefest, stadig inne på universitetsområdet, åpenbart et bryllup.
 

Feynman: "You've found your food."

Mlodinow: "Yeah, but unfortunately we're not invited."

Feynman: "I see you are an expert in etiquette."

Mlodinow:" What do you mean?"

Feynman: "I mean, if you are not invited, does it mean you aren't welcome?"

Mlodinow: "I usually assume that."

Feynman: "Then I guess you aren't that hungry."
 

De går inn og forsyner seg, Mlodinow i shorts og T-skjorte. Han stivner til da en kelner stiller det uunngåelige spørsmålet – "Bride's side or groom's?" Men Feynman svarer rolig: "We represent the physics department."

Selv om sammenhengen her er uhøytidelig, er spørsmålet "if you are not invited, does it mean you aren't welcome?" typisk for Feynman. Han tok ingen ting for gitt og elsket å stille spørsmål ved etablerte sannheter. Som fysiker ble han drevet av en nærmest barnlig undring over naturen som han beholdt hele livet. I etterordet til The Feynman Lectures on Physics skriver han:

"I wanted most to give you some appreciation of the wonderful world and the physicist's way of looking at it."

Det samme går igjen i en rekke intervjuer.

Feynman's Rainbow inneholder noen gode historier, som ikke skal røpes her. Siden den ikke pretenderer å tegne noe fullstendig portrett, egner den seg kanskje best for lesere som har kjennskap til Feynman fra før. Men også andre kan glede seg over et innglimt i personligheten til en av det tjuende århundrets intellektuelle giganter, som en ikke trenger å være fysiker for å bli fascinert av.

 

Mlodinow, Leonard.
Feynman's Rainbow.
Vintage 2003, 171 s.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Justismord

Svalbardliv

Boken i mitt liv