Forvirret sivilisasjonshistorie

Hva skal en si om en bok som fremhever Caligula som ideal blant de romerske keiserne og gjør Lenin til representant for den "hellenistiske kristendommen"? Der Ynglingekongene er semitter og Hitler egentlig av berberslekt fra Tanger-området? I den nylig utkomne Maktens historie setter Truls Øhra seg fore å bevege verden, og som arkimedisk punkt har han valgt seg motsetningen mellom den gammel- og nytestamentlige kristendommen, karakterisert som henholdsvis "et dystopisk syn på verden, styrt fra det hinsidige av en rasende Gud" og en lære der "frelsen ikke lå i syndenes forlatelse, men i gode gjerninger". Jeg overlater til mer kompetente krefter å vurdere holdbarheten i denne teologiske utlegningen. Øhra tar i alle fall de undertryktes parti, og engasjementet er det ikke noe å si på.

Den første delen av boken inneholder kapitler som "Semittene", "Hellenismen" og så videre, frem til "Den britiske sivilisasjon". Her tar Øhra leseren med på en vidløftig reise gjennom historien der han finner mange overraskende sammenhenger. Det norske navnet Sæter kommer av "Sethur – speideren som krysset Jordan elven og dro inn i Kanaan for å finne det lovede landet", Trondheim er etymologisk beslektet med Troja, dronning Elizabeth II nedstammer direkte fra både patriarken Jakob og Ragnvald Mørejarl. Et sentralt poeng er hvordan myter har vandret mellom sivilisasjonene. Dette er fascinerende og i mange tilfeller kjent stoff, men ikke lett å følge i Øhras versjon. Her er en typisk setning: 

"I dette historiske slektskapet med gudene som plasserer Cæsar i sentrum av den romerske skapelsesmyten, med Venus som mor i himmelen, og som far folkekongen Anco Marcius med opphav i Darda, Jakobs sønn og grunnleggeren av Troja, ser vi at Cæsar, i likhet med Aleksander kommer til verden som Horus, menneskesønnen, halvt gud og halvt menneske, frelseren som stiger ned fra himmelen for å befri de slavebundne romerske massene fra Sullas og Crassus tyranni." 

Etter hvert som vi nærmer oss vår egen tid, blir konspirasjonsteoriene mer fremtredende. Historien slik vi kjenner den er produktet av et verdensomspennende komplott som har som mål å undertrykke den nytestamentlige "hellenistiske kristendommen" og holde "oligarkene" ved makten ved hjelp av den gammeltestamentlige "æselæren". Dette belegges med lange sitater fra mer og mindre obskure kilder, ofte dynget på hverandre med et minimum av sammenbindende tekst.

Noen steder går det vel fort i svingene. På side 315 kan vi for eksempel lese at Ludwig Wittgensteins bror Paul "med sine studier hos Felix Mendelssohn i Leipzig før krigen hadde en strålende karriere foran seg". Mendelssohn døde i 1847, mens Paul Wittgenstein ble født 40 år senere. En rask sjekk av Wikipedia avslører imidlertid sammenhengen: Pauls bestemor, Fanny Wittgenstein, "was a first cousin of the violinist Joseph Joachim, whom she adopted and took to Leipzig to study with Felix Mendelssohn".

De siste to hundre sidene av boken har undertittelen "Holocaust". I Øhras fremstilling var 2. Verdenskrig en krig mellom kapitalen eller "oligarkene" på den ene siden og vanlige folk på den andre. Jødene kom i skuddlinjen fordi "de, for å kunne legitimere sin plass i verden, skapte det kommunistiske prosjektet, en sekularisert utgave av den hellenistiske kristendommen". I denne delen får krigen i Norge, og særlig motstandsbevegelsen, en fremtredende plass. Øhra trekker blant annet frem den skammelige behandlingen av Asbjørn Sunde etter krigen, og også andre utslag av den antikommunistiske stemningen som oppsto etter at jernteppet gikk ned. Men også her er det lite nytt, og selv denne mest sammenhengende delen av boken etterlater et inntrykk av oppramsing av ufordøyd stoff, der det sentrale analytiske grepet i lange perioder blir usynlig.

At det ligger mye arbeid bak boken, er åpenbart. At Johan Galtung har skrevet et rosende forord, er ikke overraskende. Jeg spør meg likevel om forlaget har gjort forfatteren noen tjeneste ved å gi den ut, i hvert fall i sin nåværende form.

 

Truls Øhra, Maktens historie: Mytene skaper verden.
Solum Bokvennen, 2018. 477 s.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Justismord

Svalbardliv

Boken i mitt liv