Biografien om Apple

Hva kjennetegner en god biografi? For det første må den handle om en person som har tenkt, sagt, gjort eller på annen måte vært med på noe interessant. For det andre må den ha en historie å fortelle: Hva formet denne personen? Hva drev ham, hva ville han? Var han lykkelig eller ulykkelig? Hvorfor gikk det som det gjorde? Vi må med andre ord bli kjent med den biograferte. For det tredje må den selvfølgelig være godt skrevet.

Grunnleggeren av det som i dag er verdens mest verdifulle selskap, oppfyller det første kriteriet til overmål. I Walter Isaacsons biografi Steve Jobs følger vi Apples historie fra den spede begynnelsen i foreldrenes garasje (ja, faktisk) i 1976, der kompanjongen og datageniet Steve Wozniak satte sammen de første Apple-maskinene en for en, mens Jobs solgte dem til lokale elektronikkforretninger. I tur og orden har Apple endret måten vi kommuniserer med og bruker en datamaskin, kjøper og hører på musikk, ringer og ser på TV på. Talløse ingeniører, økonomer, markedsførere osv. har naturligvis vært involvert, men ikke noe av det ville vært mulig uten Jobs' ideer og gjennomføringsevne. Som om ikke det var nok, revolusjonerte han også animasjonsfilmen som eier og leder av firmaet Pixar.

Alt dette finnes det selvsagt mye informasjon om. Informasjonstilgangen kan lett bli en svøpe for moderne biografer; med dataene et tastetrykk unna er det fristende å prøve å få med hver minste detalj. Dermed forsvinner lett tråden, for ikke å si nerven, i historien. Steve Jobs står i fare for å gå i denne fellen, blant annet fordi Isaacson forståelig nok ønsker å ære også de mange medarbeiderne som på forskjellig vis har gitt avgjørende bidrag til Apples produkter. Det er likevel en balansegang han kommer brukbart ut av.

Det som framfor noe gjorde Steve Jobs unik som bedriftsleder, var en evne til å fokusere på noen få, viktige ting kombinert med et sjeldent blikk for estetikk og en usvikelig tro på egne ideer. Av faren hadde han lært at sann kvalitet kjennetegnes ved at også skjulte deler har god design og er laget uten kompromisser; et prinsipp han fulgte livet ut. Han drev medarbeiderne til vanvidd ved f.eks. å insistere på bestemte farger på maskinene i fabrikkene eller en bestemt størrelse på vinduene i Apple-butikkene (som krevde spesiallaget utstyr). Da lyttet han ikke til noen, og i flere tilfeller gikk slike krav ut over ytelsen til produktene. Et kjent eksempel er antennen på iPhone 4, som fungerte dårligere enn på tidligere modeller fordi Jobs insisterte på et bestemt design.

Andre ganger ga Jobs' fokus på enkelhet nærmest geniale resultater. "Fjern den!" sa han til de forbløffede utviklerne om skjermen på iPod Shuffle, og snart gikk av/på-knappen samme vei. Den samme enkelheten gikk igjen i Apples markedsføring, igjen detaljstyrt av sjefen selv, som i annonsekampanjen der teksten ganske enkelt var "Think different". Apples produktlanseringer var (og er) velregisserte mediebegivenheter; alltid med minimalismen som estetikk og med en svartkledd Jobs i hovedrollen.

Så hva får vi vite om Jobs som person? At han droppet ut av college for å dra på Zen-pilgrimsreise til India; at han i årevis så ut som en hippie og luktet vondt (dette gjentas til det kjedsommelige); at han sannsynligvis snøt Wozniak for penger i begynnelsen av partnerskapet; at han regelmessig skrek, gråt og skjelte ut folk på møter; at han hadde et forvrengt virkelighetsbilde og løy når det passet ham; at han delte inn verden – inkludert andre mennesker – i "fantastisk" og "dritt"; at han kjørte en bil uten skilter og konsekvent parkerte på handikapplass, fordi han mente at vanlige regler ikke gjaldt for ham; at han presset styret i Apple til å gi ham store og delvis ulovlige opsjonspakker mens han utad koketterte med at han jobbet for en årslønn på én dollar. For så vidt ikke så verst for en biografi han selv medvirket til.

Boken inneholder korte kapitler om familiebakgrunn, kjærlighet og ekteskap og sykdom. Jobs' suksess blir ikke mindre bemerkelsesverdig av at han var bortadoptert sønn av en syrisk student, uten formell utdannelse. Ambisjonen hans var å bygge et selskap som skulle lage "fantastiske" produkter og bestå over tid. Det greide han, og Apples redningsoperasjon etter at han kom inn igjen som leder etter først å ha blitt sparket, viser hans dyktighet også som forretningsmann. Spørsmålet som stilles på omslaget – "Men hvem var han?" – blir imidlertid ikke besvart.

Til slutt: Jeg har lest boken på norsk og skal derfor ikke mene noe om språket i originalen. Selv i oversettelse skinner det imidlertid gjennom at forfatteren er bedre til å mønstre fakta enn til å skape dynamikk i historien. Oversettelsen virker slapp og er til tider upresis. Elektriske impulser blir til "pulsslag", lamslåtte (frozen) styremedlemmer er "fastfrosne"; i tillegg kommer merkverdigheter som "pengebeløper". Spesielt i en bestselger er dette nedslående.

 

Walter Isaacson. Steve Jobs.
Cappelen Damm 2013.
600 s.