Portishams bokblogg

Noen ganger kan skjønnlitteratur bidra til å gi en bedre forståelse av virkeligheten enn fagbøker kan. Den som vil forstå motivasjonen bak og metodene til dagens russiske propaganda, kan knapt finne en bedre veiviser enn George Orwells 1984 (1949) med dens introduksjon av begreper som «newspeak» og «doublethink». En annen roman som er aktuell på samme måte, er Mørke midt på dagen (1940) av Arthur Koestler. Den gir en deprimerende presis beskrivelse av selve grunnvollene i et diktatur, og foregriper faktisk Orwell i sin beskrivelse av sensur av fortiden. Koestler var selv kommunist frem til 1938. Som ungarsk jøde måtte han flykte fra nazi-Tyskland kort etter og slo seg senere ned i England. Boken ble opprinnelig skrevet på tysk. Mørke midt på dagen handler om de såkalte Moskva-prosessene på 1930-tallet, der en rekke fremstående medlemmer av Sovjetunionens kommunistparti ble dømt til døden etter å ha tilstått de mest absurde forbrytelser. Dypest sett handler den om diktaturets vesen...

             Fjodor Dostojevskij (1821-81) regnes som en av de største romanforfatterne i verdenslitteraturen. Men hvorfor skal vi lese ham i dag? Hvilken relevans har bøkene hans i vår tid? Et mulig svar er at de tar opp allmennmenneskelige, for ikke å si eksistensielle problemstillinger. I Forbrytelse og straff (1866) er hovedtemaet Raskolnikovs tanke om at han kan realisere seg selv som menneske ved å drepe pantelånersken. Hvis han ikke klarer det, er han en lus. I stedet antyder boken at det er Sonjas kjærlighet som kan gjøre ham til et helt menneske, men det er dyrekjøpt lærdom. I Brødrene Karamasov (1879-80) tematiseres menneskets lodd gjennom Aljosjas samtaler med broren Ivan og munken fader Zosima, og fremfor alt Ivans legende om Storinkvisitoren, som stiller spørsmålet om hvordan det kan finnes en allmektig Gud når det er så mye lidelse i verden, og spesielt når den rammer uskyldige barn. Idioten (1869) tar opp spørsmål knyttet til kjærl...