På sporet av en svunnen tid

Hovedpersonen i Jane Gardams roman Old Filth er en eldre tidligere advokat og dommer som legger ut på en  pilgrimsreise til fortiden da konen hans dør. Han er et barn av det britiske imperiet: Faren var distriktsguvernør i Malaysia, og selv har han praktisert i Hong Kong i mange år. Tilnavnet "Filth" er et akronym for "Failed in London, Try Hong Kong", et uttrykk han skal være opphavsmann til. Det er imidlertid et ord med flere betydninger, ikke alle like flatterende.

Gjennom Filths reise blir vi kjent med det lille han har av slektninger og med hans karriere i det militære under Annen verdenskrig. Slektningene er to kusiner som han bodde sammen med i et fosterhjem i Wales i barndommen. Her skjedde det noe unevnelig som ligger under handlingen hele veien, men som først avsløres mot slutten av boken. Senere går han på en førsteklasses kostskole og blir tatt opp ved universitetet i Oxford, alt finansiert av den fraværende faren. Faren sender også store pengebidrag til to tanter som lar ham tro at sønnen bor hos dem, mens han i virkeligheten tilbringer alle ferier sammen med familien til en klassekamerat. Barndom, skolegang, krigsår og (så vidt) hans senere karriere presenteres dels som glimt av minner, dels gjennom personene han møter. En kollega fra koloniene, Veneering, har en tvetydig rolle; de har vært fiender (det antydes at Veneering har hatt et forhold til Filths kone), men har nå blitt naboer og etter hvert sjakkpartnere og venner etter at Filth låser seg ute i sokkelesten på julaften og blir nødt til å banke på hos sin tidligere rival. Hvorfor Veneering er gitt et navn fra Dickens, er uklart.

Det mest gripende i boken er skildringen av imperiebarnas skjebne. I likhet med Filth ble mange barn av britiske embetsmenn, administratorer, handelsrepresentanter osv. sendt på skole i England fra de var små og så ofte ikke foreldrene på mange år, kanskje aldri igjen. Mange var oppfostret av tjenere og snakket det lokale språket bedre enn engelsk. Etter en strabasiøs sjøreise ble de gjerne plassert hos fjerne slektninger eller i fosterhjem der det var lite foreldrene kunne gjøre for å kontrollere hvordan de hadde det. Gardam skriver i et etterord at hun har latt seg inspirere av selvbiografien til Rudyard Kipling, imperiets poet fremfor noen, som hadde en slik oppvekst. I romanen er Filth en vinnertype, begavet og fysisk sterk, og klarer seg gjennom de mange prøvelsene han blir utsatt for. I tillegg holder skjebnen sin hånd over ham i form av uventet hjelp i avgjørende øyeblikk, noe enkelte lesere kanskje vil føle at tøyer troverdigheten i historien.

Formmessig er ikke Gardam noen nyskapende forfatter. De mange tilbakeblikkene og sprangene i tid i boken er virtuost håndtert, men alt i alt er historien nokså tradisjonelt fortalt. Det bør legges til at den er godt fortalt.

Old Filth er den første boken i en trilogi, der den andre forteller konen Bettys historie og den tredje Veneerings. Jeg har fått den anbefalt av flere lesere uavhengig av hverandre. Den var et hyggelig bekjentskap, men ikke nok til at jeg foreløpig føler meg fristet til å lese oppfølgerne.

Jane Gardam, Old Filth.

Først utgitt i 2004.

Abacus, 2014. 260 s.