Bøddelens dagbok

Hva tenker en mann som har som yrke å drepe andre mennesker? I The Faithful Executioner tegner den amerikanske historikeren Joel F. Harrison et detaljert portrett av Franz Schmidt, bøddel i Nürnberg fra 1578 til 1618, tiden han levde i og dens forestillingsverden. Til grunn for beretningen ligger Schmidts dagbok og andre personlige dokumenter samt et omfattende historisk materiale. Dessverre ødelegges nerven i det som kunne vært en fascinerende tidsreise av en unødvendig omstendelighet i stil og oppbygning.

Materialet er imidlertid spennende nok. I løpet av sin karriere henrettet Schmidt 394 dødsdømte forbrytere, ofte etter forhør som involverte omfattende tortur, og foretok nesten like mange korporlige avstraffelser. Henrettelsesformen kom an på alvoret i forbrytelsen: halshugging, henging, drukning, brenning eller "hjulet" (der bøddelen knuste den dødsdømtes armer og ben før han ga ham – eller henne – nådestøtet). Halshugging ble regnet som den mest humane, og det kan virke merkelig i dag å lese om den overstrømmende takknemligheten fra enkelte fanger som fikk straffen omgjort fra f.eks. henging til å få hodet kappet av. Før henrettelsen var det vanlig å rive ut kjøttbiter av kroppen på den dømte med glødende tenger, der antallet igjen avhang av hva vedkommende var dømt for.

Brutaliteten i avstraffelsene reflekterte brutaliteten i tiden, om ikke alltid i forbrytelsene. For eksempel var det vanlig med dødsdom for gjentatte tyverier. Overtro var utbredt, noe mange svindlere utnyttet. Men det er nok av groteske detaljer (det gjelder også selve henrettelsene, som ikke alltid gikk etter planen). Boken beskriver et samfunn der døden var en dagligdags foreteelse, enten den skyldtes pest, kulde eller ugjerninger. Røverbander utgjorde en konstant fare ikke bare for reisende, men for beboerne på avsidesliggende gårder, møller osv.; ve den som falt i deres vold. Volden går ofte hånd i hånd med en ryggesløs livsførsel, der beskrivelsene gjenspeiler tidens nokså direkte forhold til kjønnslivet. Schmidt betrakter det meste med stoisk ro, men blir noen ganger fortørnet over svik, særlig hvis det rammer fremstående personer i samfunnet.

Et gjennomgående tema er bøddelens streben etter sosial anerkjennelse og frigjøring fra det stigmaet som yrket innebærer. Til slutt henvender han seg direkte til Keiseren, med støtte fra Nürnbergs borgerskap, og med ønsket resultat. Her hjalp også hans virke som behandler av syke, en vanlig bigeskjeft for bødler ettersom de hadde kunnskaper i anatomi (!) og dessuten ekstra troverdighet på grunn av sin kontakt med personer som ble ansett for å ha okkulte kunnskaper. I brevet til Keiseren hevder Schmidt å ha behandlet over 15 000 pasienter. Harrison er en god sosialhistoriker, og får godt fram ikke bare bøddelens posisjon i byen etter lang og tro tjeneste, men også den fysiske avstraffelsens funksjon som instrument for lov og orden. Nürnberg var på denne tiden en blomstrende håndverks- og handelsby og fremstår som et eksempel på moderasjon i bruken av straff. I en tidsepoke der det i løpet av hundre år ble brent 60 000 "hekser" i Europa, slo byen i stedet raskt og effektivt ned på påstander om hekseri og forsøk på å piske opp stemningen. Schmidt later ikke til å ha henrettet en eneste heks.

Schmidts dagbok ble utgitt i 1801, i en periode med sans for det mystiske, okkulte og groteske. Harrison lar ham komme til orde gjennom mange sitater, men med forbehold om at jeg ikke har sett selve dagboken, ville han tjent på å gjengi lengre avsnitt uten stadige avbrytelser og kommentarer. Som det er blir The Faithful Executioner for pratsom, noen ganger også spekulativ og moraliserende. Stemmen fra fortiden blir dermed ikke så klar og nær som den kunne ha vært.

 

Joel F. Harrison. The Faithful Executioner: Life And Death in the Sixteenth Century.

Vintage, 2013. 314 s.