Grådighetens pris

Selv i dag vet ingen hvem han var, forfatteren som kalte seg "B. Traven". På immigrasjonskortet hans til Mexico sto det "Traven Torsvan", noe som har fått enkelte til å konkludere med at han må ha vært av norsk avstamning. Sine første bøker skrev han på tysk; senere gikk han over til engelsk. Kontakten med forlag, agent og filmselskap foregikk via mellommenn, som kanskje var ham selv under forskjellige navn. Sikkert er det at han døde i Mexico City i 1969 og etterlot seg et testament under navnet "Traven Torsvan Croves". Utad hadde han da i mange år gått under navnet "Hal Croves". Noen mener at han var identisk med Ret Marut, en tysk revolusjonær som ble dømt til døden for å ha vært med på å grunnlegge den kortlivede bayerske sovjetrepublikken i 1919, men unnslapp og forsvant sporløst. Dette ble tilsynelatende bekreftet av enken etter hans død. Men selv hun visste ikke hva han egentlig het eller hvor han opprinnelig kom fra.

Anonymiteten er desto mer oppsiktsvekkende når en vet at Travens bøker har solgt mer enn 25 millioner eksemplarer, og at den mest kjente, Skatten i Sierra Madre, ble filmet av John Huston i 1948 med superstjernen Humphrey Bogart i en av hovedrollene. Filmen vant tre Oscar-priser, blant annet for beste regi og beste filmatisering. Det er selvsagt Hustons fortjeneste, men han hadde et godt forelegg. Selv i Helge Krogs noe oppstyltede norske oversettelse fra 1953 er Skatten i Sierra Madre både en forrykende røverhistorie og en bok der forfatteren viser betydelig menneskekunnskap, om enn av det svartsynte slaget.

To unge dagarbeidere fra oljefeltene slår seg sammen med en erfaren gullgraver i jakten på rikdom. Utgangspunktet er et pragmatisk ønske om et bedre liv, men ganske raskt blir tanken på gullet en besettelse:

"Til slutt innså de at penger ikke kunne hjelpe dem, men at bare gull, et veldig berg av gull, kunne redde dem fra dette permanente livet midt imellom sult og halvmetthet. De var i et land hvor det fantes uhyre masser av gull. De så gullet ligge skinnende for seg, selv når de lukket øynene…. gull var isvann, gull var mat, gull var et kjølig værelse på det elegante Rivierahotellet. Gull, bare gull…."

Onkel Skrue kunne ikke sagt det bedre.

Etter mye slit i ugjestmilde omgivelser har de vasket ut en pen slump gullstøv, men det lurer mange farer før de kan omsette det i materielle goder. I tillegg begynner de å skule på hverandre: Det skulle vel ikke være noen som pønsker på å beholde hele utbyttet alene? Dermed drar det seg til mot en skjebnetung og brutal slutt.  

Det finnes en motvekt mot gullfeberen. "Dere myrder for gullets skyld," sier indianeren Aguila til sin spanske venn Don Manuel i en av de innlagte historiene i romanen.

"Dere hater hverandre for gullets skyld. Dere ødelegger livets skjønnhet for gullets skyld, Vi har aldri gjort gullet til våre herrer, vi har aldri vært dets slaver…. Vårt folk har aldri kjempet med folkene i dalen om gullet, eller ført krig for gullets skyld. Men vi har kjempet mye om land og åkrer, om floder og sjøer, om byer, om salt, om kveghjorder."

Budskapet burde være klart. De innlagte historiene handler alle om hvordan store rikdommer fører med seg ulykke, og bidrar til å styrke følelsen av uavvendelighet etter hvert som handlingen nærmer seg klimaks.

Skatten i Sierra Madre er godt skrevet, med en stram intrige, klart tegnede personer og fargerike miljøskildringer. Jeg fant den på antikvariat.net, men mange har den antakelig i bokhylla siden den har vært hovedbok i Den norske bokklubben. Kanskje ikke et storverk i verdenslitteraturen, men noen timer med god, gammeldags spenning er heller ikke å forakte.

 

B. Traven, Skatten i Sierra Madre.

Oversatt av Helge Krog.

Først utgitt 1927. Første norske utgave (Gull!) 1936.

Den norske bokklubben, 1973. 240 s.