Portishams perler: The Woodlanders

Romanene til Thomas Hardy (1840-1928) er folkeeie i England, og med Tess of the d´Urbervilles (1891) skrev han seg inn i verdenslitteraturen. Også bøker som Far from the Madding Crowd (1874), The Return of the Native (1878) og The Mayor of Casterbridge (1886) leses stadig og har gitt grobunn for en jevn strøm av filmer og TV-serier. Bøkene kom ut på norsk i en verkutgave rett etter krigen og hadde fortjent en nyoversettelse.

The Woodlanders (1887) er mindre kjent, men var Hardys egen favoritt «as a story». Den er forløperen til Tess og inneholder flere av de samme temaene: utroskap og svik, svake menn og sterke kvinner, gamle familiers forfall, tradisjon og modernitet og verdien i det enkle livet på landsbygda. Hardy var en hjemstavnsdikter som la romanene til «Wessex», et fiksjonalisert men lett gjenkjennelig sørvest-England sentrert rundt grevskapet Dorset. Som tittelen indikerer handler The Woodlanders om mennesker som lever tett på dette landskapet, og boken er full av fint observerte naturskildringer:

«She looked towards the western sky, which was now aglow like some vast foundry wherein new worlds were being cast. Across it the bare bough of a tree stretched horizontally, revealing every twig against the red, and showing in dark profile every beck and movement of three pheasants that were settling themselves down on it in a row to roost. ´It will be fine to-morrow,´ said Marty.»

Sentralt i handlingen står Giles Winterborne og Grace Melbury, barndomsvenner og tilsynelatende ment for hverandre. Giles representerer selve grunnfjellet i Hardys univers, en type som fikk sin debut med Gabriel Oak i Far from the Madding Crowd: stødig, uegennyttig, uten store fakter men med dype følelser, en mann som nyter stor tillit blant andre, men ikke er spesielt god til å fremme sine egne interesser. Grace er datter av den lokale tømmerhandleren, som har sosiale ambisjoner på hennes vegne og penger å bakke dem opp med. Inn på scenen kommer den unge legen Fitzpiers, av god familie men tvilsom moral, og den lokale godseiersken Mrs. Charmond, som kjeder seg alene i sitt herskapshus. Det ender med at Grace blir gift med Fitzpiers, noe hun raskt kommer til å angre på. Faren, som har oppmuntret henne, prøver å ordne opp, men roter det bare mer til. Som vanlig med Hardy må den som liker en lykkelig slutt, lete andre steder.

I likhet med andre av Hardys romaner har The Woodlanders et rikt galleri av bipersoner som gir sine løpende kommentarer til handlingen i et fargerikt språk preget av dialekt, gamle tradisjoner, overtro og halvfordøyde bibelord. En viktig person i tillegg til de nevnte er den unnselige Marty South, stoisk trofast i sin håpløse kjærlighet til Giles. Boken starter med en slående hendelse der Marty står i sentrum, og hun får også siste ord.

The Woodlanders setter ytre faktorer som dannelse og sosial status opp mot det naturnære og rotekte. Nærmest i en visjon ser Grace Giles som en faun eller halvgud der han kommer med sin ambulerende siderpresse:

«He looked and smelt like Autumn´s very brother, his face being sunburnt to wheat-colour, his eyes blue as corn-flowers, his boots and leggings dyed with fruit-stains, his hands clammy with the sweet juice of apples, his hat sprinkled with pips....»

Men da er det altså for sent.

Boken skjemmes noe av at den selvlærte Hardy skal vise seg frem med latiniserte ord som til tider gjør at språket knirker i sammenføyningene, og noen ganger med overvittige personskildringer som bærer preg av publikumsfrieri. Noen vil kanskje også synes at det blir vel mange skjebnesvangre tilfeldige møter og uleste brev. The Woodlanders er ingen perfekt roman, men en studie i tilsynelatende ubetydelige menneskeskjebner som trass i at rammen knapt kunne vært mer lokal, makter å gi dem universell betydning. Det er mulig på grunn av Hardys forståelse for deres levekår og livsanskuelse, som springer ut av en intim kjennskap til det samfunnet han beskriver og naturen som det er så tett integrert med.

Thomas Hardy, The Woodlanders.

1887. 359 s.

Boken kan lastes ned gratis flere steder på nettet, for eksempel her: http://www.gutenberg.org/ebooks/482. Disse tekstene er imidlertid basert på tidlige utgaver som Hardy senere reviderte til dels betydelig.