Påskekrim

I år vil mange ha ekstra god tid til å lese krim i påsken. Nedenfor har jeg derfor plukket frem igjen noen bøker som jeg har hatt glede av, men som ikke leses så ofte lenger. Jeg håper de kan glede flere. Her er vi i den klassiske kriminallitteraturens verden: Det er ingen seriemordere, ingen sensasjonelle beskrivelser av ille tilredte lik, ingen forfyllede politihelter med nok personlige demoner til et helt korps. Derimot er det hemmeligheter fra fortiden, mystiske personer, skjulte ganger og intrikate intriger. Og selvsagt spenning.

. . . 

Jeg er normalt ingen tilhenger av historier som bygger på forveksling av identitet eller at noen gir seg ut for en annen, fordi de virker lite sannsynlige og fordi jeg lett blir det en bekjent kaller «skjermflau», det vil si at det oppstår øyeblikk da jeg helst ville ha vært et annet sted og får lyst til å legge fra meg boken. Brat Farrar av Josephine Tey (1949) er et unntak. Tey het egentlig Elizabeth Macintosh og var skotsk gymnastikklærer, men gjorde etter hvert suksess som kriminalforfatter. Brat Farrar er historien om gutten som dukker opp fra ingensteds og hevder å være Patrick Ashby, arvingen til en landlig hestegård i Sør-England. Patrick forsvant som trettenåring og etterlot seg et brev som kunne tyde på at han druknet seg. Nå viser det seg altså at han er i live. Eller? Han blir raskt godtatt av familien, unntatt av tvillingbroren Simon, som naturlig nok er lite entusiastisk over å bli snytt for arven rett før han blir myndig.

Brat Farrar holder høy litterær kvalitet. Personene er levende, landskapene vide og hestene majestetiske. Det er nesten som om leseren blir en del av familien. Men idyllen kan selvsagt ikke vare; det kommer til et oppgjør mellom Brat og Simon, og fortidens hemmeligheter avsløres.

. . .

«Where does a wise man hide a pebble?» «On the beach». «And where does a wise man hide a leaf?» «In the forest.»

Glem TV-serien. The Innocence of Father Brown av G. K. Chesterton (1911) er ren poesi, ikke minst, som i eksemplet over, i de mange filosofiske samtalene mellom Father Brown og mestertyven Flambeau, som han etter hvert vinner over på det godes side. Språklig er fortellingene om den unnselige, men skarpsynte og livskloke lille katolske presten et høydepunkt i kriminallitteraturen, og han opptrer i til sammen 53 noveller, tre færre enn sin samtidige Sherlock Holmes.

Tolv av dem er samlet her. Handlingen varierer fra det hverdagslige til det fantastiske, men alle følger mer eller mindre samme mønster, der en tilsynelatende uforklarlig hendelse blir oppklart på uventet vis gjennom Father Browns observasjoner og deduksjoner. «The Hammer of God» er et godt eksempel. En kjent levemann blir funnet ihjelslått på gårdsplassen til smeden, hvis kone han har hatt et godt øye til. Slaget er utført med en kraft så voldsom at det bare er én mulig gjerningsmann, nemlig smeden selv. Han kan imidlertid bevise at han har vært et helt annet sted. Dessuten er ugjerningen utført med en merkelig liten hammer, ikke minst tatt i betraktning utvalget av kraftigere redskaper i smien like ved. Hva er forklaringen? Les og finn ut. 

. . .

Det var Ole Brumm som gjorde ham kjent. Men før han begynte å lage historier om kosedyrene til sønnen Christopher Robin, skrev Alan Alexander Milne kriminalromanen The Red House Mystery (1922). Den foregår på kjent territorium: en herregård, en gruppe gjester, en person fra fortiden og et mord, som til overmål foregår i et lukket rom. 

Den myrdede er Robert Ablett, nylig hjemvendt fra Australia og ikke spesielt velkommen hos sin bror Mark, eieren av herregården. Mark Ablett er på sin side sporløst forsvunnet og dermed naturligvis mistenkt. Inn på scenen kommer Antony Gillingham, en bekymringsløs ung mann som synes det er morsomt å prøve seg i stadig nye roller, denne gangen som detektiv. Med vennen Bill som Watson resonnerer han seg frem til løsningen på problemet, og uvanlig nok kan leseren følge resonnementene hele veien. The Red House Mystery er ikke noe kriminalistisk mesterverk, men den er skrevet med glimt i øyet og med den sjarmen en kan vente fra skaperen av Hundremeterskogen og dens beboere.
. . . 

Norsk krim får gjerne i overkant gode anmeldelser i norske aviser. To bøker som imidlertid kunne ha fortjent mer oppmerksomhet, er Korsfareren av Atle Næss (1988) og Tilfeldig utvalg av Morten Harry Olsen (1996), begge skrevet av samtidsforfattere som er mer kjent for verker i andre sjangre. Pluss til førstnevnte for tids- og stedskoloritt. God påske og god lesing!


Josephine Tey, Brat Farrar.
1949. Penguin, 1980. 237 s.
Boken kan leses gratis her: http://gutenberg.net.au/ebooks08/0800471h.html 

G.K. Chesterton, The Innocence of Father Brown.
1911.

A.A. Milne, The Red House Mystery.
1922.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Justismord

Det synes kanskje merkelig å velge en nesten 25 år gammel offentlig utredning som tema for et innlegg i en bokblogg. Men NOU 1996:15 Lilandsaken burde være obligatorisk lesning for alle som jobber i offentlig forvaltning og mer generelt for alle som er opptatt av rettferdighet, enkeltmenneskets rettigheter og Norge som rettsstat. Hør bare:           Per Liland sonet tretten og et halvt år i fengsel og ti års sikring for to drap han ikke hadde begått.          En rekke vitner hadde sett ofrene i live etter drapstidspunktet som var angitt i dommen.          Påtalemyndigheten gikk to ganger imot gjenopptagelse og påkjærte til slutt saken til høyesterett.          Da dette ikke førte frem, la de ned påstand om frifinnelse.          Påtalemyndigheten påkjærte også størrelsen på beløpet Liland fikk i erstatning.          Lilands fremste forkjemper, som var svensk statsborger, ble utvist fra Norge. Julaften 1969 ble to menn funnet brutalt drept med øks i det belas
Les mer

Svalbardliv

Bilde
Nord for det øde hav av Liv Balstad (1955, ny utgave 1957) var en bestselger da den kom ut, og det er lett å forstå. Hun har en sterk, selvopplevd og for de fleste trolig nokså eksotisk historie å fortelle, språket er friskt og ledig, og boken er full av skarpt tegnede portretter som gjør at selv bipersoner som flimrer raskt forbi, fester seg i minnet. At hun så uforbeholdent identifiserer seg med tidens husmorideal, kan virke pussig i dag, men skapte neppe noen avstand til verken kvinnelige eller mannlige lesere den gangen. Balstad kom til et utbombet Longyearbyen i august 1946 for å slutte seg til sin tilkommende ektemann, nyutnevnt sysselmann Håkon Balstad. Knapt et hus sto igjen, og de første årene måtte den såkalte svenskebrakka – som fortsatt står der i dag – tjene som sysselmannsbolig, kontor, telegraf, lager, hotell for tilreisende gjester og mye mer. Isnende vind slo inn gjennom veggene, rottene krafset både under og oppå gulvet, møbler fantes knapt og i depart
Les mer

Boken i mitt liv

For mange år siden skrev jeg min hovedfagsoppgave om romanen Tess of the d’Urbervilles  av Thomas Hardy. Boken har vært med meg siden. Fortellingen om den fattige, men rakryggede bondejenta Tess som kommer i ulykken, reiser seg igjen, for så å falle enda hardere, er dypt bevegende og fortalt med stor kraft. Samtidig er boken et panorama over sin tid, skiftende landskaper og levemåter, der alle elementer, inkludert en rik symbolikk, bygger opp under hovedhistorien. Det var også en bok som inviterte til samfunnsdebatt, noe den oppnådde til gagns. 1 890-årene var en brytningstid i England. De markerte slutten på et hundreår der industrialiseringen gradvis fortrengte det tradisjonelle bondesamfunnet, samtidig som Viktoriatidens strenge moralregler og familieverdier var under press. Romanen, tidens dominerende litterære form, var kanskje det fremste mediet for formidling av disse verdiene; den skulle ha en oppdragende virkning og ikke inneholde noe anstøtelig, kort sagt egne seg som «fami
Les mer