Det neste store?
Produsentene av Game of Thrones lager serie av den for Netflix. Barack Obama skal ha sagt at den fikk problemene hans med Kongressen til å virke ubetydelige. Det dreier seg om The Three-Body Problem, en science fiction-roman av den kinesiske forfatteren Liu Cixin. Den er første bok i en trilogi; de to andre omtales ikke her.
I motsetning til fantasy-litteratur foregår science fiction
gjerne i gjenkjennelige versjoner av vår verden, ofte i en fremtid der verden
er forandret av vitenskapelige fremskritt. «Fremskritt» skal her ikke
nødvendigvis leses positivt; ofte skildres et dystopisk samfunn som kan leses
som en forvrengt refleksjon, og dermed kritikk, av vårt eget.
Handlingen i The
Three-Body Problem kretser rundt forskeren Wang Miao, som arbeider med
nanomaterialer. En dag blir Wang invitert på et hemmelig møte med høytstående militære,
politi og også representanter for andre land. Foranledningen er en serie
uforklarlige selvmord blant kinesiske vitenskapsmenn. Omtrent samtidig blir han
klar over et mystisk dataspill, hensatt til en verden med tre soler som
påvirkes av hverandres gravitasjon slik at klimaet veksler mellom ekstreme
varme- og kuldeperioder uten noen form for regelmessighet. Sivilisasjoner
oppstår og går til grunne; alle forsøker å beregne solenes baner slik at de kan
få forutsigbarhet i tilværelsen og i hvert fall forsøke å forberede seg på
katastrofene. Dette er tittelens Three-Body
Problem.
Etter hvert viser det seg at en forskningsstasjon i
Kulturrevolusjonens Kina i dypeste hemmelighet har hatt som oppgave å forsøke å
få kontakt med intelligente vesener på andre planeter, og også har lyktes,
takket være den kvinnelige astrofysikeren Ye Wenjie. Ye så sin far bli drept av
fire unge rødegardister og er i det hele tatt desillusjonert over
menneskeheten. Hun ønsker at en høyerestående sivilisasjon fra verdensrommet
skal ta over. Dette blir utgangspunktet for en hemmelig organisasjon, som snart
har store ressurser takket være en eksentrisk amerikansk milliardær. Det er de
som står bak dataspillet, som fungerer som en rekrutteringsmekanisme.
Planeten de har kontakt med, Trisolaris, har virkelig tre
soler, og beboerne ser ingen annen utvei enn å evakuere for å unngå at deres
sivilisasjon skal bli utslettet enda en gang. De er teknologisk overlegne, men
reisen til jorden tar så lang tid at de i mellomtiden må hindre menneskene i å ta
igjen forspranget. Dette skjer blant annet gjennom diskreditering av vitenskap,
fremheving av miljøødeleggelsene den har ført til osv. Jordens vitenskapsmenn
står maktesløse, og det er den breiale og kjederøykende politimannen Shi som
til slutt må vise dem veien i en bokstavelig talt jordnær og humoristisk
avslutning.
The Three-Body Problem
sprudler av fantasi, og det er lett å skjønne at den har vakt interesse
blant TV-produsenter. Det ligger an til spektakulære scener fra Trisolaris og
fra dataspillet, som da innbyggerne lager en «datamaskin» bestående av 30
millioner soldater, hver med et svart flagg for 0 og et hvitt for 1, i et forsøk
på å beregne solbanene. For en vestlig leser tilfører det dessuten boken en
ekstra dimensjon at referanserammen er kinesisk historie, filosofi og
vitenskap. Som oversetteren Ken Liu skriver i et etterord:
«The best
translations into English do not, in fact, read as if they were originally
written in English. The English words are arranged in such a way that the
reader sees a glimpse of another culture’s pattern of thinking, hears an echo
of another language’s rhythms and cadences, and feels a tremor of another
people’s gestures and movements.”
Boken er leken i sin omgang med store temaer, men kan leses
samfunnskritisk. En av Ye Wenjies inspirasjonskilder er Rachel Carsons
klassiker Silent Spring, se blogg 2.
april 2018. Men det er ikke bare på Jorden at mange innbyggere er misfornøyde
med samfunnet de lever i. Det første svaret det kinesiske observatoriet får på
sin åpne melding til intelligente vesener på andre planeter, sendt med solen
som forsterker, er nokså uventet:
«Do not answer!
Do not
answer!!
Do not
answer!!!”
Hvis de svarer direkte, vil de kunne lokaliseres og bli
invadert av andre sivilisasjoner, som den på Trisolaris. Det ønsker
Trisolaris-beboeren på lytteposten å beskytte dem fra, selv om det kunne ha
betydd redningen for hans egen sivilisasjon. Mennesker er ikke maskiner; deri
ligger romanens håp.
Liu Cixin, The Three-Body Problem.
Translated
by Ken Liu.
2008; Tor
Books 2014.
Kindle
Edition. 399 s.
Kommentarer
Legg inn en kommentar