Strålende fra Sverige

Lydia Sandgrens debutroman Samlade verk fra 2020 er en bevisst litterær bok, på samme måte som for eksempel Possession av A.S. Byatt er det. Den fikk svenske kritikere til å hente frem superlativene, og fikk også den høythengende Augustprisen som beste skjønnlitterære bok det året.  

Det litterære tematiseres både i innhold og form. Hovedpersonen i boken er Martin Berg, en moderat vellykket forlegger med urealiserte forfatterambisjoner. Martin er kommet til et punkt i livet der han tvinges til å gjøre opp status, noe tittelen henspiller på. For mange år siden forsvant hans kone Cecilia; en morgen vandret hun bare ut av huset, bort fra mann og barn, og siden har ingen sett henne. Dette er nøkkelhendelsen som handlingen kretser rundt. Deres beste venn, kunstneren Gustav Becker, har malt en rekke bilder med Cecilia som motiv. I bokens nåtid danner disse kjernen i en stor retrospektivutstilling, samtidig som en ny bok uventet setter datteren Rakel på sporet av Cecilia.

Handlingen faller grovt sett i tre deler: hvordan Martin, Gustav og Cecilia blir kjent i studietiden og blir uatskillelige venner der de drikker seg gjennom nettene i Göteborg, Paris og andre steder; deres vei inn i yrkesliv og karriére og – for Martins og Cecilias del – familieliv; og Cecilias forsvinning og den voksne Rakels forsøk på å finne ut hva som egentlig hendte med moren. Vi følger flere tidsforløp parallelt i en intrikat struktur av kapitler og underkapitler, og som en undertekst løper også et intervju Martin har gitt om hvordan det er å være forfatter. Boken refererer eksplisitt til de greske tidsbegrepene kronos og kairos, og underveis endrer den karakter fra en om enn ikke akkurat lineær fortelling så i hvert fall en form for ordning av begivenhetene, til en mer spekulativ drøfting av de samme begivenhetenes mening. Tematikken er eksistensialistisk: Hvem er vi? Hva vil det si å være menneske? Hva betyr vi for andre? Hva er igjen etter oss når vi dør? At Martin, Cecilia og Gustav befatter seg med henholdsvis litteratur, akademiske studier og kunst gjør det lett for forfatteren å bringe inn en rekke referanser, ikke minst til filosofer som Wittgenstein og Sartre.

Samlade verk er imidlertid på ingen måte høytflyvende eller tunglest, til tross for at den er en murstein på nesten sju hundre sider. Martin, Cecilia og Gustav er sentrum i et rikt persongalleri som bringes overbevisende til live. Strukturen er nevnt, og små, men viktige detaljer dukker opp igjen uten at de gjøres overtydelige. Så får det heller være at studentfestene er like fuktige som studentfester flest og kanskje tar vel mye plass, mens Gustav er akkurat så plaget og eksentrisk som en kunstner skal være. I de mer filosofiske partiene mot slutten kan det dessuten av og til være uklart om det er en av personene eller den allvitende fortelleren vi hører. Men dette er bagateller; boken er gjennomgående av høy litterær kvalitet og en fryd å lese. Anbefales!

 

Lydia Sandgren, Samlade verk.

Bonnier, 2020. 690 s.

 Boken er oversatt til norsk.