Innfløkt røverhistorie

Orions belte møter Forsyte-sagaen. Omtrent slik føles det å lese Aslak Nores nye roman Ingen skal drukne. Bortsett fra at her er det ingen gentlemen. Andre sannsynlige inspirasjonskilder er Peter Høeg og Stieg Larsson, men det er langt igjen til deres nivå.

Ingen skal drukne er oppfølgeren til Havets kirkegård (se blogg 26.10.21). Men mens sistnevnte ble løftet av et gedigent overraskelsesmoment, blir det etter hvert vanskelig å følge intrigen i årets bok. Igjen handler det om kampen mellom ulike grener av Falck-familien om kontrollen over familierederiet SAGA, som har uklare bånd til både norske og utenlandske hemmelige tjenester. I sentrum står legen Hans Falck, en Mads Gilbert-aktig figur som ikke er redd for å hjelpe i krigsområder i Midt-Østen eller stormkast på havet i Nord-Norge. Men også han har altså sine svin på skogen.

Deler av handlingen er lagt til havområdene rundt Svalbard, der Falck-familien har en stor eiendom. Dette ligger nært opp til historien om eiendommen Austre Adventfjord, som var eid av Horn-familien i Bergen og ble kjøpt av Staten i 2016 etter at det hadde vært flere utenlandske interessenter. Nores versjon inneholder noen pussigheter, som at drevne forretningsfolk ikke skulle vite hva et konvertibelt lån er, eller at det skulle være mobildekning i farvannene rundt Kvitøya.

Sannsynlighet har imidlertid aldri vært noe mål på en thriller (jamfør Dan Brown), og Ingen skal drukne er underholdende og til tider spennende. Problemet er at det blir vanskeligere og vanskeligere å beholde interessen for hvordan det går med de mange forskjellige personene, enn si huske hvem de er. Handlingen har mange tråder, og selv om de fleste blir nøstet opp til slutt, blir det krevende for leseren å henge med.

I England fantes det tidligere en «Bad Sex in Fiction Award». Hvis vi hadde hatt noe tilsvarende i Norge, ville Nore ha scoret høyt med beskrivelsen «de forsvant inn i hverandres kroppsvæsker og hud».

Mot slutten forandrer boken karakter, med en intens, dypfølt skildring av massakren i flyktningeleirene Sabra og Shatila i Libanon i 1982. Disse partiene hadde fortjent en bedre bok.


Aslak Nore, Ingen skal drukne.

Aschehoug, 2023. 460 s.

 

 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Justismord

Det synes kanskje merkelig å velge en nesten 25 år gammel offentlig utredning som tema for et innlegg i en bokblogg. Men NOU 1996:15 Lilandsaken burde være obligatorisk lesning for alle som jobber i offentlig forvaltning og mer generelt for alle som er opptatt av rettferdighet, enkeltmenneskets rettigheter og Norge som rettsstat. Hør bare:           Per Liland sonet tretten og et halvt år i fengsel og ti års sikring for to drap han ikke hadde begått.          En rekke vitner hadde sett ofrene i live etter drapstidspunktet som var angitt i dommen.          Påtalemyndigheten gikk to ganger imot gjenopptagelse og påkjærte til slutt saken til høyesterett.          Da dette ikke førte frem, la de ned påstand om frifinnelse.          Påtalemyndigheten påkjærte også størrelsen på beløpet Liland fikk i erstatning.          Lilands fremste forkjemper, som var svensk statsborger, ble utvist fra Norge. Julaften 1969 ble to menn funnet brutalt drept med øks i det belas
Les mer

Svalbardliv

Bilde
Nord for det øde hav av Liv Balstad (1955, ny utgave 1957) var en bestselger da den kom ut, og det er lett å forstå. Hun har en sterk, selvopplevd og for de fleste trolig nokså eksotisk historie å fortelle, språket er friskt og ledig, og boken er full av skarpt tegnede portretter som gjør at selv bipersoner som flimrer raskt forbi, fester seg i minnet. At hun så uforbeholdent identifiserer seg med tidens husmorideal, kan virke pussig i dag, men skapte neppe noen avstand til verken kvinnelige eller mannlige lesere den gangen. Balstad kom til et utbombet Longyearbyen i august 1946 for å slutte seg til sin tilkommende ektemann, nyutnevnt sysselmann Håkon Balstad. Knapt et hus sto igjen, og de første årene måtte den såkalte svenskebrakka – som fortsatt står der i dag – tjene som sysselmannsbolig, kontor, telegraf, lager, hotell for tilreisende gjester og mye mer. Isnende vind slo inn gjennom veggene, rottene krafset både under og oppå gulvet, møbler fantes knapt og i depart
Les mer

Boken i mitt liv

For mange år siden skrev jeg min hovedfagsoppgave om romanen Tess of the d’Urbervilles  av Thomas Hardy. Boken har vært med meg siden. Fortellingen om den fattige, men rakryggede bondejenta Tess som kommer i ulykken, reiser seg igjen, for så å falle enda hardere, er dypt bevegende og fortalt med stor kraft. Samtidig er boken et panorama over sin tid, skiftende landskaper og levemåter, der alle elementer, inkludert en rik symbolikk, bygger opp under hovedhistorien. Det var også en bok som inviterte til samfunnsdebatt, noe den oppnådde til gagns. 1 890-årene var en brytningstid i England. De markerte slutten på et hundreår der industrialiseringen gradvis fortrengte det tradisjonelle bondesamfunnet, samtidig som Viktoriatidens strenge moralregler og familieverdier var under press. Romanen, tidens dominerende litterære form, var kanskje det fremste mediet for formidling av disse verdiene; den skulle ha en oppdragende virkning og ikke inneholde noe anstøtelig, kort sagt egne seg som «fami
Les mer