Kunstig intelligens?

Er vi inne i en fjerde industriell revolusjon, drevet av kunstig intelligens? Og vil kunstig intelligens fri seg fra menneskelig kontroll og gjøre seg til herre over oss? Spørsmål som dette har vært mye diskutert siden lanseringen av språkmodellen ChatGPT i november 2022, og drøftes klart og konsist i Inga Strümkes prisvinnende bok Maskiner som tenker (2023).

Her er et eksempel: Proteiner, kroppens byggesteiner, består av strenger av aminosyrer som folder seg i kompliserte mønstre. For å forstå et proteins funksjon, er det nødvendig å kjenne både aminosyresekvensen og den tredimensjonale strukturen til proteinet. Britiske forskere har bygget et såkalt nevralt nettverk, en form for kunstig intelligens, som kan utlede proteinets form av aminosyresekvensen. Men de vet ikke hvordan det skjer. Dataprogrammet har funnet en sammenheng som mennesket ikke har sett og fortsatt ikke forstår.

Programmet heter AlphaFold, og det bygger på den samme teknologien som AlphaZero, sjakkprogrammet som selv Magnus Carlsen sier han har fått nye ideer av. Mens tradisjonelle sjakkcomputere baserer sine trekk på sammenligning med biblioteker av tidligere partier, bygger AlphaZero på såkalt maskinlæring; fra aldri å ha spilt et sjakkparti spilte den i løpet av et døgn ca. 44 millioner partier mot seg selv, og nådde på den måten et nivå langt over det som var kjent tidligere. Den bygger altså ikke på partier spilt av mennesker.

På andre områder er kunstig intelligens foreløpig mindre imponerende. Fordi den må hente data et steds fra, vil det alltid være fare for at dataene inneholder iboende skjevheter som vil slå ut på resultatet. F. eks. er det forbudt å ha kjønn som variabel i forbindelse med forsikringer i Norge. Loven ble innført i 2015. Etter dette har imidlertid forskjellen i premier mellom menn og kvinner økt, fordi andre indikatorer «avslører» kvinnene.  

Strümkes bok gir en god innføring i utviklingen av kunstig intelligens så langt og viser hvordan etikk og jus sliter med å henge med. Et avgjørende sprang er overgangen fra ekspertsystemer, som løser problemer på grunnlag av definerte regler, til maskinlæring, der programmet finner frem til regler og mønstre selv. Et grunnleggende spørsmål er om det er mulig å utvikle generell intelligens, en form for kunstig intelligens som i motsetning til dagens systemer kan håndtere ulike typer informasjon og anvendes på ulike områder.

Et avsluttende kapittel drøfter hva bevissthet er og om maskiner eller dataprogrammer kan være bevisste. Det er også avgjørende hvilke mål som settes for den kunstige intelligensen. Elon Musk, som var tidlig ute også på dette området, har uttalt at «Hvis AI (kunstig intelligens) har et mål, og menneskeheten tilfeldigvis skulle være i veien, vil AI-en tilintetgjøre menneskeheten.» Sammen med andre eksperter har Musk oppfordret til å bremse utviklingen av kunstig intelligens til vi vet mer om konsekvensene.

Maskiner som tenker gir ikke grunnlag for slike skrekkscenarier, men er en nøktern beskivelse av utviklingen frem til nå. Strümke er flink til å illustrere problemstillinger og poenger med eksempler, ofte fra den analoge verden. At boken er lettlest, slik enkelte anmeldere har skrevet, er jeg likevel ikke enig i. Formen og språket reflekterer at stoffet er komplisert og for en stor del antakelig ukjent for mange. Med denne boken er det lagt en grunnplanke for forståelsen av og debatten om kunstig intelligens i Norge. Vi vil snart trenge nye bøker.

 

Inga Strümke, Maskiner som tenker: Algoritmenes hemmeligheter og veien tll kunstig intelligens.

Kagge, 2023.

310 s.