Poetisk barnebokunivers

Dustefjerten. Bollefisen. Holesnusken. Kavringreven. Slik heter hovedpersonene i Rune Belsviks bøker om det vesle landet ved bekken, samlet i Den store stilige Dustefjert-boka, som jeg har hatt gleden av å fornye bekjentskapet med etter nesten 30 år. I tillegg kommer den romantiske Oktava, den veslevoksne andungen og noen få mer perifere bifigurer. Navnene kan kanskje virke som billig prompehumor, men det er langtfra tilfellet; de er med på å skape et univers preget av undring og glede over livet, vakkert skildret på et poetisk nynorsk..

Dustefjerten er den forsagte typen som liker aller best å kaste ploppesteiner i bekken. Bollefisen går i våte sko, klør seg i nesa og refererer konstant til hvordan ting er i utlandet (det rare med utlandet er at det ikke går an å bo der, for da er det ikke utlandet lenger). Holesnusken er en gnier som bare vil ha brød som har blitt for gammelt og som han derfor kan få gratis; han brummer kontinuerlig over de andres påfunn, men er selvsagt god på bunnen. Kavringreven er den som brødfør alle i sitt bakeri og konditori, som er det ubestridte sosiale midtpunktet i det lille samfunnet. I den første boken har Holesnusken avledet vannet i bekken for egne formål; i den andre lager Oktava teater; i den tredje nekter Kavringreven å bake mer hvis han ikke får en gullfisk som selskap; i den fjerde har de marsipanfest, og i den femte får opptil flere av personene vårfornemmelser.

Det er magiske øyeblikk underveis, som da andungen ser for seg at verden er et nytt egg som han en dag også skal hakke seg ut av, eller da Bollefisen og Holesnusken til sin egen overraskelse finner på en ny lek som går ut på at de åpner munnen etter tur og sier noen ord som faller dem inn. Bøkene inneholder fine naturskildringer, men også fantastiske elementer som marsipanfrosken som dukker opp på tidspunktet for den store marsipanfesten hvert år for å gi Kavringreven den hemmelige oppskriften.

Før vi leste Dustefjerten med fireåringen, leste vi Det suser i sivet, en klassiker som har blitt lest over hele verden i mer enn hundre år. Belsvik er fullt på høyde. Bøkene fortjener å innlemmes i Norges barnelitterære kanon, og fremfor alt å få mange nye lesere i alle aldre.

P.S. Det kom en sjette bok etter at dette samlebindet ble gitt ut, Dustefjerten og den store sommerferieturen (2003).

Rune Belsvik, Den store stilige Dustefjert-boka: Ei samlebok om livet i det vesle landet ved bekken.

 Cappelen, 2000. 412 s.