Fløgstad på Svalbard

I boken Pyramiden: Portrett av ein forlaten utopi (2007) vender Kjartan Fløgstad blikket, språket og et arsenal av analyseverktøy og referanser mot en tidligere russisk gruveby på Svalbard. Den blir et objekt, en tekst ("tekst skal følge teksters gang") og til slutt et imaginært event­prosjekt. Han trekker paralleller til fortellinger og forestillinger om gruvedrift fra andre land; han viser til litterære verker, særlig Zolas Germinal, der gruva blir et "djup[t] og skremmande vaginalsymbol"; han mønstrer en rekke kritikere og teoretikere; han undersøker betydningen av pyramider i fortid og nåtid. Han oppsøker også gruveselskapets kontor i Moskva, innhenter opplysninger om produksjonsvolumer og økonomi fra Bergmesterens kontor og intervjuer mennesker som på forskjellig måte kan tenkes å kaste lys over objektet. Alt elegant håndtert i et språk som det tidvis gnistrer av. Fløgstad får godt fram den uvirkelige følelsen det gir å stå der blant de forlatte bygningene, som en westernby på et tivoli, bare med en virkelig historie. Men hvor nær bringer boken oss denne historien, livet i Pyramiden da gruva var i drift, byen på det meste hadde opp mot tusen innbyggere og det var aktivitet i barnehage, skole, kulturhus og svømmebasseng?

Jeg har vært i Pyramiden to ganger den siste uken, og jeg var der en rekke ganger på 1990-tallet mens byen ennå var et levende samfunn. Jeg var på fotballkamp på sletta der det i dag er helikopterlandingsplass; jeg har svømt i svømmebassenget, 25 meter mens Longyearbyen på den tiden bare kunne skilte med tolv og en halv; jeg har spist i kantina; jeg har vært i gruva. Ingen av disse besøkene fikk meg til å tenke på gruva som vaginalsymbol; derimot tenkte jeg mye på livene til dem som bodde her, noe Fløgstad skriver lite om.

En åpenbar mangel i den ellers omfattende litteraturlisten i boken er Thor Bjørn Arlovs Svalbards historie, utgitt første gang i 1996. Hadde Fløgstad lest Arlov, kunne han f.eks. fått med i sitt kapittel om postkontoret i Pyramiden hvordan Norge brukte posten som et ledd i å fremme sine krav på Svalbard. For en engelskfilolog virker det også merkelig at sveipet etter gruvedrift i verdenslitteraturen ikke har fått med D.H. Lawrences Sons and Lovers eller noen av novellene hans, som den mesterlige "Odour of Chrysanthemums". Her skildres klassemotsetninger, kjærlighet, liv og død, og gruva og gruvearbeidet inntar en eksistensiell plass i menneskenes liv. Er det f.eks. mulig for familien på overflaten – selv en kone – å virkelig kjenne og forstå gruvearbeideren, der han tilbringer det meste av sin våkne tid under forhold de umulig kan forestille seg? Dette er spørsmål som kunne passe godt inn i Fløgstads analyse, men han løfter den for fort opp i det abstrakte.

Boken etterlater et inntrykk av at Pyramiden ble forlatt i hui og hast da gruvedriften ble nedlagt i 1998. I virkeligheten ble bygningene konservert med tanke på mulig senere bruk. Det ville imidlertid ha krevd en styrke på over 40 mann bare å holde infrastrukturen med vann, varme og lys i gang over vinteren. Kort tid etter at boken kom ut, ble det besluttet å utvikle byen for turisme, og det er foretatt et stort opprydningsarbeid og betydelige investeringer. I sommersesongen kommer det nå turistgrupper hver eneste dag, og mange overnatter på det restaurerte hotellet.

En skulle dermed tro at en essayistisk bok av en prisbelønt forfatter, fin å bla i og med fotografier, ville være en attraktiv suvenir. Men jeg lette forgjeves etter Fløgstads bok i Pyramiden. På russisk har den riktignok bare kommet i et opplag på tusen, som vanlig er, og selv oversetteren Jevgenij Schaulsky kunne ikke skaffe meg et eksemplar. Samtidig ville nok en turistsjef være skeptisk til en bok som stadig slår leserne i hodet med navn som Paglia, Grojs og Kapuscinski, og – som Dagbladets kritiker Trygve Riiser Gundersen uttrykte det da den kom ut – er like folketom som byen den handler om.

Boken tar utgangspunkt i et fotoprosjekt, og for Fløgstad er dette en intellektuell lek. Pyramiden kunne trengt en Liv Balstad, jf. forrige blogg.


[Merknad: Etter at innlegget ble skrevet, har det vist seg at boken er å få kjøpt på postkontoret i Barentsburg.]

 

Kjartan Fløgstad, Pyramiden: Portrett av en forlaten utopi.

Med fotografi av Siri Hermansen.

Spartacus, 2007. 181 s.