Trump med (nesten) egne ord

"Think big." Slik er Donald Trumps første råd til den som vil lykkes i forretningslivet. Rådene finnes i boken The Art of the Deal, utgitt i 1987, som på mange måter definerer Trumps karriere. Den omtaler hans tidlige, ofte dristige forretningstransaksjoner og gir et godt innblikk – forutsatt at den er ærlig – i hans livsfilosofi og psykologi. Mer om ærligheten siden.

Karrieren starter konvensjonelt nok. Trumps far var en self-made entreprenør og eier av utleieleiligheter, og etter å ha studert økonomi går Donald inn i familiefirmaet, som han raskt omdøper til "The Trump Organization". Det høres større ut. Mens faren møysommelig har bygget stein på stein – bokstavelig talt – i New Yorks utkanter, vil Trump inn på Manhattan, der de store pengene er. Det er spennende å lese om byggingen av Grand Hyatt hotell og ikke minst Trump Tower. Den største suksesshistorien er kanskje hvordan han for egne midler bygde opp igjen skøytebanen i Central Park, The Wollman Rink, etter en kommunal skandale. Mens kommunen hadde brukt seks år og 13 millioner dollar uten å være i nærheten av et ferdig anlegg, gjorde Trump jobben på fire måneder for 2,25 millioner. Etter hvert blir imidlertid historiene repetitive og mindre interessante. Boken er strukturert rundt en uke i Trumps forretningsliv, og når den er over, er leseren godt fornøyd,

Hva kan vi så lære av Trumps forretningsmetoder? Stort sett at det gjelder å være smartere og jobbe hardere enn alle andre. Han fortier hvor mye hjelp han fikk av faren de første årene, blant annet i form av forskudd på arv og store lån. Han kan også ha hatt hjelp fra annet hold. Trump Tower er en av svært få bygninger i New York som er bygd i ferdigbetong, fordi det ble ansett som for risikabelt siden betongen må helles kontinuerlig for at den ferdige bygningen ikke skal få strukturelle svakheter. På alle byggeplasser var det på den tiden fagforeningsvakter som kontrollerte bilene som kjørte inn og ut. Både betongindustrien og fagforeningene hadde tette bånd til mafiaen, og det er senere påvist at Trump kjøpte betongen av et mafiakontrollert selskap til en kunstig høy pris. Dette står det naturlig nok heller ikke noe om i boken.

For Donald Trump slik han fremstår i The Art of the Deal, er det å holde ord en gyllen regel i forretningslivet: "Dishonesty is intolerable." Dette kan synes ironisk i lys av senere begivenheter. Samtidig lyver han om familiens opprinnelsesland, slik faren gjorde for å unngå negative reaksjoner fra forretningsforbindelser etter 2. verdenskrig. Mens bestefaren i virkeligheten kom fra Tyskland, hevdet både far og sønn at han kom fra Sverige. Derimot tror jeg på Trump når han i åpningssetningen fastslår at det ikke har vært pengene som driver ham ("I didn't do it for the money"), et tema han også vender tilbake til mot slutten av boken. Det som betyr noe for ham, er å se navnet TRUMP i størst mulige bokstaver overalt. Trolig var det også dette som motiverte ham til å stille som presidentkandidat, heller enn et ønske om å nå bestemte politiske mål. Han følger sine egne regler uten å bry seg om hva andre mener.

The Art of the Deal er ført i pennen av journalisten Tony Schwarz, en ikke uvanlig praksis blant kjendisforfattere. Schwartz har senere uttalt at han gjorde alt skrivearbeidet, og at Trump knapt var i stand til å lese verken denne eller andre bøker. Det siste faller på sin egen urimelighet. Trump studerte og tok eksamen ved Wharton School of Economics ved University of Pennsylvania, alminnelig ansett som en av verdens beste handelshøyskoler. Alle som har litt kjennskap til det amerikanske universitetssystemet, vet at dette krever både evner og arbeidsinnsats. En må lete andre steder etter grunnene til at han som president har fremstått som sjokkerende kunnskapsløs på mange områder.

Mange avfeier likevel boken med at det ikke er Trump som har skrevet den, og at den derfor ikke sier noe om ham. Det tror jeg er feil. Det var hans første bok, og den beskriver perioden og hendelsene som formet ham som forretningsmann. Selv om bildet den tegner er langt fra den parodien som i dag sitter i Det hvite hus, lyser egoet fra hver side. Det er Trumps stemme vi hører.

Og det var kanskje det viktigste. Trump ga sin del av de ikke ubetydelige inntektene fra boken til veldedige formål, og Schwartz fikk en historisk god avtale: 50 prosent ikke bare av forskuddet, men også av senere royalties. Schwartz har fortalt hvordan den selverklærte knallharde forhandlingskongen ikke virket særlig interessert i avtalen, temaet for boken til tross: "He basically just agreed."

 

Donald J. Trump, The Art of the Deal.

Først utgitt 1987. Kindle Edition.

368 s.