Feelgood-krim

Kriminallitteraturen har utviklet seg i mange retninger siden den oppsto som en identifiserbar sjanger en gang på 1800-tallet, i takt med samfunnsutviklingen og påvirket av nye uttrykksformer som film og TV-serier. Noen kriminalromaner setter seg fore å uroe leseren mest mulig, skape maksimalt sug i mellomgulvet eller regelrett skrekk; andre å berolige, bekrefte likevekten i kosmos selv om den kan bli midlertidig forstyrret av for eksempel et mord.

Whitstable Pearl-serien av Julie Wassmer plasserer seg trygt i den sistnevnte leiren.  Flere har sikkert fått med seg TV-versjonen på NRK i sommer, en slags mellomting mellom Agatha Christie og Med hjartet på rette staden. Serien er for øvrig tilrettelagt for fjernsyn av nordmannen Øystein Karlsen.

Men her skal det handle om bøkene. Whitstable er en liten fisker- og turistlandsby i Kent på den engelske sørøst-kysten, kjent for sine østers. Her driver heltinnen, Pearl (!) Nolan, en sjømatrestaurant. Hun har imidlertid gått på politiskolen for lenge siden og har nettopp startet et lite detektivbyrå på si da vi blir kjent med henne i bok én, The Whitstable Pearl Mystery (2015). Boken begynner med at hun finner østersfiskeren Vinny druknet med benet innsurret i ankerkjettingen til båten han brukte. Er det et uhell, eller har det skjedd en forbrytelse?

Det er det selvsagt politiets jobb å finne ut, og inn på scenen trer inspektør Mike McGuire. Han har ulempen av å være en «DFLer» («Down from London»), en gruppe mennesker lokalbefolkningen betrakter med den største skepsis, og får snart bruk for Pearls nettverk og lokalkunnskap. En trenger ikke å være Sherlock Holmes for å spå at utviklingen av forholdet mellom de to blir et viktig element i bøkene; det er ikke fritt for klisjeer, men er fint tegnet.

Snart blir også den usympatiske pengeutlåneren Stroud funnet død, men politiet avskriver det som et hjerteattakk. Pearl er ikke overbevist, og fortsetter etterforskningen til tross for at McGuire informerer henne om at politiet har lukket saken. Pearls sønn Charlie og den unge serveringsdamen Ruby blir også trukket inn. Hvem som får rett til slutt? Pearl, selvfølgelig.

Bok nummer to, Murder on Sea, begynner med at Pearls regnskapsfører Diana faller om på en juletilstelning, tilsynelatende full. Det viser seg imidlertid at hun er forgiftet. Samtidig har en rekke personer i landsbyen fått sjikanøse julekort. McGuire kan ikke etterforske saken siden han var til stede på den nevnte tilstelningen og dermed er vitne. Det ligger derfor til rette for et mer harmonisk samarbeid mellom ham og Pearl denne gangen, særlig ettersom de politimennene som får oppgaven, er usympatiske og ikke spesielt dyktige. Også her følger flere dødsfall, og det hele avrundes med en Hercule Poirot-aktig seanse der Pearl samler alle de mistenkte og forklarer dem hvordan det hele henger sammen. Og så er det jul.

Som sagt: The Whitstable Pearl Mystery og Murder on Sea er ikke fri for klisjeer. De er konvensjonelle i formen, intrigen er ikke spesielt overbevisende og det er mange personer å holde greie på. Bøkenes store styrke er skildringen av det lille lokalsamfunnet og de to hovedpersonene, samt Pearls mor Dolly (herlig spilt av Frances Barber i TV-serien). Wassmer var lenge manusforfatter for den populære TV-serien Eastenders og viser sin rutine.

Dette er uskyldig moro. Et hyggelig bekjentskap.

 

Julie Wassmer.

The Whitstable Pearl Mystery. Constable, 2015. Kindle edition. 248 s.

Murder on Sea. Constable, 2015. Kindle edition. 223 s.