Sår samtidsroman

Emily er nitten år og gravid. Barnefaren Pablo, som langer dop og er i politiets søkelys, har stukket av. Hun har noen få personer rundt seg som prøver å hjelpe henne så godt de kan: den ikke altfor ressurssterke moren, som en gang var i samme situasjon selv; naboen som kanskje er prest, og som fantaserer om henne; og Marewan, butikksjefen der hun jobber, som trøster med at en dag skal de delta i SUPERKIWIaden. Dette er basis for handlingen i Emily forever, årets bok av Maria Navarro Skaranger, som mange vil huske for debutromanen Alle utlendinger har lukka gardiner fra 2015.

Emilys tilværelse – både materielt og mentalt – skildres i en slags skittenrealistisk stil. Ironien blir desto sterkere når de ser Harry og Meghans bryllup på TV (vi er altså i 2018) og moren synes hun må si til Emily at nei, det er ikke slik det er i virkeligheten. Dagene flyter forbi. Historien fortelles i knappe avsnitt ordnet i kapitler med beskrivende overskrifter: "Stakkars Emily", "På politistasjonen" osv. Språket er presist, men fortellingen er bevisst gjort uskarp i kantene ved at fortelleren her og der introduserer alternativer eller kommer med kommentarer. Om naboen, eller presten, heter det for eksempel at "han jobber i … Sinsen kirke, Ammerud kirke, Romsås kirke, finnes det?" Og videre: "Han ser noen videoer på pc-en, om trening (?), biler (?)." Selv Emilys navn er ikke en gitt størrelse: "Emily (Em? Eller Emma, kanskje?)". Dette skal kanskje si noe om forholdet mellom fortellingen og virkeligheten, som en slags fremmedgjøringseffekt, eller om at virkeligheten i seg selv er omskiftelig.

Etter hvert bryter fortellerstemmen stadig sterkere gjennom og henvender seg direkte til leseren. På side 92 kommer det plutselig et helt unødvendig "dere vet", og mot slutten tar det helt av:

"Pablo snur på vei til sykehuset fordi han ombestemmer seg. Hva føler han? Aner ikke, jeg tror ikke han føler noen ting, jeg vil ikke vite det."

"EMILY ER SÅ UNG, HUN ER SÅ UNG at hun ikke vet noen ting om livet, det skremmer meg."

Disse kommentarene skal ikke nødvendigvis tas for god fisk; fortelleren er kanskje mer allvitende enn hun vil innrømme. Men de bidrar til å holde fortellingen åpen. På slutten får vi noen glimt inn i fremtiden for Emily og lille Liam – slik den kanskje kan bli – og den er ikke uten håp. Alt i alt er dette en sterk historie og en bok som kan være en fin julegave, kanskje særlig til unge voksne.

 

Maria Navarro Skaranger, Emily forever.

Oktober, 2021. 183 s. 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Justismord

Det synes kanskje merkelig å velge en nesten 25 år gammel offentlig utredning som tema for et innlegg i en bokblogg. Men NOU 1996:15 Lilandsaken burde være obligatorisk lesning for alle som jobber i offentlig forvaltning og mer generelt for alle som er opptatt av rettferdighet, enkeltmenneskets rettigheter og Norge som rettsstat. Hør bare:           Per Liland sonet tretten og et halvt år i fengsel og ti års sikring for to drap han ikke hadde begått.          En rekke vitner hadde sett ofrene i live etter drapstidspunktet som var angitt i dommen.          Påtalemyndigheten gikk to ganger imot gjenopptagelse og påkjærte til slutt saken til høyesterett.          Da dette ikke førte frem, la de ned påstand om frifinnelse.          Påtalemyndigheten påkjærte også størrelsen på beløpet Liland fikk i erstatning.          Lilands fremste forkjemper, som var svensk statsborger, ble utvist fra Norge. Julaften 1969 ble to menn funnet brutalt drept med øks i det belas
Les mer

Svalbardliv

Bilde
Nord for det øde hav av Liv Balstad (1955, ny utgave 1957) var en bestselger da den kom ut, og det er lett å forstå. Hun har en sterk, selvopplevd og for de fleste trolig nokså eksotisk historie å fortelle, språket er friskt og ledig, og boken er full av skarpt tegnede portretter som gjør at selv bipersoner som flimrer raskt forbi, fester seg i minnet. At hun så uforbeholdent identifiserer seg med tidens husmorideal, kan virke pussig i dag, men skapte neppe noen avstand til verken kvinnelige eller mannlige lesere den gangen. Balstad kom til et utbombet Longyearbyen i august 1946 for å slutte seg til sin tilkommende ektemann, nyutnevnt sysselmann Håkon Balstad. Knapt et hus sto igjen, og de første årene måtte den såkalte svenskebrakka – som fortsatt står der i dag – tjene som sysselmannsbolig, kontor, telegraf, lager, hotell for tilreisende gjester og mye mer. Isnende vind slo inn gjennom veggene, rottene krafset både under og oppå gulvet, møbler fantes knapt og i depart
Les mer

Boken i mitt liv

For mange år siden skrev jeg min hovedfagsoppgave om romanen Tess of the d’Urbervilles  av Thomas Hardy. Boken har vært med meg siden. Fortellingen om den fattige, men rakryggede bondejenta Tess som kommer i ulykken, reiser seg igjen, for så å falle enda hardere, er dypt bevegende og fortalt med stor kraft. Samtidig er boken et panorama over sin tid, skiftende landskaper og levemåter, der alle elementer, inkludert en rik symbolikk, bygger opp under hovedhistorien. Det var også en bok som inviterte til samfunnsdebatt, noe den oppnådde til gagns. 1 890-årene var en brytningstid i England. De markerte slutten på et hundreår der industrialiseringen gradvis fortrengte det tradisjonelle bondesamfunnet, samtidig som Viktoriatidens strenge moralregler og familieverdier var under press. Romanen, tidens dominerende litterære form, var kanskje det fremste mediet for formidling av disse verdiene; den skulle ha en oppdragende virkning og ikke inneholde noe anstøtelig, kort sagt egne seg som «fami
Les mer