Sår samtidsroman

Emily er nitten år og gravid. Barnefaren Pablo, som langer dop og er i politiets søkelys, har stukket av. Hun har noen få personer rundt seg som prøver å hjelpe henne så godt de kan: den ikke altfor ressurssterke moren, som en gang var i samme situasjon selv; naboen som kanskje er prest, og som fantaserer om henne; og Marewan, butikksjefen der hun jobber, som trøster med at en dag skal de delta i SUPERKIWIaden. Dette er basis for handlingen i Emily forever, årets bok av Maria Navarro Skaranger, som mange vil huske for debutromanen Alle utlendinger har lukka gardiner fra 2015.

Emilys tilværelse – både materielt og mentalt – skildres i en slags skittenrealistisk stil. Ironien blir desto sterkere når de ser Harry og Meghans bryllup på TV (vi er altså i 2018) og moren synes hun må si til Emily at nei, det er ikke slik det er i virkeligheten. Dagene flyter forbi. Historien fortelles i knappe avsnitt ordnet i kapitler med beskrivende overskrifter: "Stakkars Emily", "På politistasjonen" osv. Språket er presist, men fortellingen er bevisst gjort uskarp i kantene ved at fortelleren her og der introduserer alternativer eller kommer med kommentarer. Om naboen, eller presten, heter det for eksempel at "han jobber i … Sinsen kirke, Ammerud kirke, Romsås kirke, finnes det?" Og videre: "Han ser noen videoer på pc-en, om trening (?), biler (?)." Selv Emilys navn er ikke en gitt størrelse: "Emily (Em? Eller Emma, kanskje?)". Dette skal kanskje si noe om forholdet mellom fortellingen og virkeligheten, som en slags fremmedgjøringseffekt, eller om at virkeligheten i seg selv er omskiftelig.

Etter hvert bryter fortellerstemmen stadig sterkere gjennom og henvender seg direkte til leseren. På side 92 kommer det plutselig et helt unødvendig "dere vet", og mot slutten tar det helt av:

"Pablo snur på vei til sykehuset fordi han ombestemmer seg. Hva føler han? Aner ikke, jeg tror ikke han føler noen ting, jeg vil ikke vite det."

"EMILY ER SÅ UNG, HUN ER SÅ UNG at hun ikke vet noen ting om livet, det skremmer meg."

Disse kommentarene skal ikke nødvendigvis tas for god fisk; fortelleren er kanskje mer allvitende enn hun vil innrømme. Men de bidrar til å holde fortellingen åpen. På slutten får vi noen glimt inn i fremtiden for Emily og lille Liam – slik den kanskje kan bli – og den er ikke uten håp. Alt i alt er dette en sterk historie og en bok som kan være en fin julegave, kanskje særlig til unge voksne.

 

Maria Navarro Skaranger, Emily forever.

Oktober, 2021. 183 s. 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Justismord

Det synes kanskje merkelig å velge en nesten 25 år gammel offentlig utredning som tema for et innlegg i en bokblogg. Men NOU 1996:15 Lilandsaken burde være obligatorisk lesning for alle som jobber i offentlig forvaltning og mer generelt for alle som er opptatt av rettferdighet, enkeltmenneskets rettigheter og Norge som rettsstat. Hør bare:           Per Liland sonet tretten og et halvt år i fengsel og ti års sikring for to drap han ikke hadde begått.          En rekke vitner hadde sett ofrene i live etter drapstidspunktet som var angitt i dommen.          Påtalemyndigheten gikk to ganger imot gjenopptagelse og påkjærte til slutt saken til høyesterett.          Da dette ikke førte frem, la de ned påstand om frifinnelse.          Påtalemyndigheten påkjærte også størrelsen på beløpet Liland fikk i erstatning.          Lilands fremste forkjemper, som var svensk statsborger, ble utvist fra Norge. Julaften 1969 ble to menn funnet brutalt drept med øks i det belas
Les mer

Rett mann på rett plass

Det skjer antakelig ikke så ofte at en sittende statsminister lar seg følge og intervjue over en lengre periode, attpåtil en periode med krig tett innpå. Det er imidlertid det Jonas Gahr Støre gjør i boken Jonas og krigen: En statsminister i krise (2023), ført i pennen av Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim. Uansett hva en ellers måtte mene om boken, gir Jonas og krigen et godt bilde av ansvaret det innebærer å være statsminister, presset som følger med og – indirekte – støtteapparatet rundt. Støre er stadig på reise i inn- og utland og har full kalender overalt, og vi aner mer enn ser menneskene som gjør dette mulig. For en som har jobbet i et departement det meste av livet, er dette lett gjenkjennelig. Som tittelen antyder fokuserer boken på Støres utenrikspolitiske arbeid. Hans forsvar for gassprisene i en situasjon der Norge nærmest ble beskyldt for å være krigsprofitør, vies mye plass og har også fått ros i ettertid. Støre argumenterte for at et pristak på s
Les mer

Undset om søstrene Brontë

I et åtti siders essay med tittelen "Tre søstre", første gang publisert i Samtiden i 1917 , tar Sigrid Undset for seg de tre Brontë-s østrene Charlotte, Emily og Anne og deres dikt og romaner. Tilnærmingen er utpreget historisk-biografisk med Elizabeth Gaskell's Life of Charlotte Brontë (1857) som en viktig kilde, en bok Undset for øvrig er kritisk til. I tillegg kommer blant annet Charlottes 500 brev til venninnen Ellen Nussey. Samtidig er essayet intenst personlig, og Undset legger ikke skjul på sin beundring for de to eldste søstrene som forfattere og ikke minst som mennesker. Hundre år senere er det fortsatt spennende å lese. Undset betrakter søstrene og deres verk med klart blikk og tilsvarende klare synspunkter på hva som er god litteratur. Hun benytter også anledningen til å rette noen spark til sin egen samtid, blant annet når det gjelder barneoppdragelse, kvinnesyn og holdninger til seksualitet. Historien er fortalt til det kjedsommelige: Fra den avsidesl
Les mer