Mot alle odds

Født uten endetarmsåpning med store plager helt opp til voksen alder. Barnevernsbarn med minst én fot på skråplanet. Revet mellom to kulturer med en voldelig far som sverget til tradisjonelle æresbegreper og ville gifte ham bort til en kusine i Pakistan. Abid Raja har ikke hatt noe lett utgangspunkt, men ble utvekslingsstudent i Oxford, advokat, diplomat, stortingsrepresentant og statsråd. Han har syklet Lindesnes-Nordkapp, løpt maraton og gått Birkebeineren. Det er vanskelig å ikke la seg imponere.

Boken med den talende tittelen Min skyld (2021) handler om alt dette, men først og fremst er den et kamprop for enkeltmenneskets frihet til å gjøre egne valg. Tittelen henspiller på forholdet til faren, som svever over vannene på nesten Knausgårdsk vis. Lille Abid får konstant høre at han er et misfoster og en skam for familien og aldri vil drive det til noe, noe som bokstavelig talt blir banket inn. Kanskje er det derfor det treffer ham så sterkt når formannen for stipendkomiteen til Oxford sier at det ikke er på grunn av tidligere prestasjoner at han får stipendet, men på grunn av hva han kan bli. I det hele tatt er boken en hyllest til alle som har støttet og hjulpet ham frem, dem han kaller sin «landsby av oppdragere», som den også er tilegnet.

Rajas første minne er at han forskremt gjemmer seg bak gardinet idet faren slår moren. Gjennom hele boken er han klokkeklar i sin fordømmelse av voldsbruk og undertrykking i ærens eller religionens navn. Likevel handler den også om hvordan han selv sliter med å frigjøre seg fra muslimske og pakistanske familieverdier, både generelt og konkret i sitt eget ekteskap. Hvis jeg skal kritisere boken for noe, blir det kanskje litt mye selvpisking på akkurat dette punktet. Utviklingen av forholdet til konen Nadia er ellers fint beskrevet, og det samme gjelder omstendighetene rundt, både hemmeligholdet før det endelig ble godtatt og de overdådige festlighetene både i Norge og Pakistan i forbindelse med bryllupet.

I det hele tatt er Min skyld en usedvanlig ærlig bok og et sterkt menneskelig dokument. Den er viktig for forståelsen den gir av hva det betyr å vokse opp som innvandrergutt i Norge. Her brukes Zeshan Shakars Gul bok som en slags rammefortelling. Min skyld er også godt skrevet: rett på sak, fri for utenomsnakk og ledig i språket, med troverdige dialoger. Raja har hatt hjelp av den erfarne journalisten Kristin Marie Hauge, men det er hans stemme vi hører. Og det blir neppe siste gang.

Abid Raja, Min skyld: En historie om frigjøring.

Cappelen Damm, 2021.

240 s.