The Real Thing

Under depresjonen i USA på 1930-tallet fikk Raymond Chandler sparken som visedirektør i et oljeselskap. Ikke bare på grunn av dårlige tider: Han hadde et høyt alkoholforbruk, var mye fraværende og hadde et litt for godt øye til unge kvinnelige ansatte. Uansett årsak var dette et lykketreff for kriminallitteraturen, der Chandler ble en stilskaper med sin hardtslående detektiv Philip Marlowe, udødeliggjort på film av Humphrey Bogart. Han var 51 år da han publiserte sin første roman.

Mens den klassiske kriminalromanen kjennetegnes av at detektiven resonnerer seg bakover i tid for å oppklare forbrytelsen, har den «hardkokte» sjangeren, som Chandler regnes som en av opphavsmennene til, en annen dynamikk. Her er detektiven mer direkte involvert der han bokstavelig talt slår seg frem gjennom handlingen, det dukker som regel opp nye lik underveis, og han blir ganske ofte mistenkt selv. Mens politiet i den klassiske kriminalromanen typisk er mildt udugelige, er de her korrupte. I tillegg opptrer gjerne en eller flere femmes fatales, vakre kvinner som ikke er til å stole på. Et annet karakteristisk trekk er detektivens livstrette fortellerstemme, med et desillusjonert blikk på samfunnets skyggesider. Detektiven kan godt ta noen snarveier selv, men representerer moral og rettferdighet i en grisk, voldelig og kaotisk verden. 

The Lady in the Lake (1943) oppfyller alle disse kriteriene. Marlowe blir bedt av en rik forretningsmann, Derace Kingsley, om å finne hans forsvunne kone. Da han drar for å undersøke hytta der hun sist holdt til, ved en innsjø i fjellområdene utenfor Los Angeles, blir det funnet et kvinnelik i vannet, men det har ligget der for lenge til at det uten videre lar seg identifisere. Den savnede har sendt et telegram der hun hevder å ha rømt med en annen mann, men det er ting som tyder på at det er en avledningsmanøver. Da Marlowe undersøker dette, finner han forbindelser til en gammel sak, og snart er også den angivelige elskeren tatt av dage.

Handlingen er nokså komplisert, men det er et driv i boken som først og fremst skyldes språket. Chandler har blitt sammenlignet med Hemingway, og ikke uten grunn. Setningene er korthugde og presise. Beskrivelser av landskap og omgivelser er knappe, men ofte slående; det samme gjelder persontegningene. Dette er noir lenge før begrepet ble lansert, og det ligger i kortene at få av personene er sympatiske. Et unntak er den lokale sheriffen Jim Patton, som spiller en viktig rolle i historien. Mer skal ikke røpes her, da det er umulig uten å komme med spoilere.

Med sitt mørke storbyunivers og sin lakoniske fortellerstemme har Chandlers bøker vært en viktig inspirasjonskilde for moderne populærkultur, ikke bare krim, men alt fra Batman til Blade Runner. Men først og fremst er dette god underholdning. The Lady in the Lake inngår sammen med The Big Sleep og The Little Sister i The Chandler Collection Vol. 1. Det burde holde for en hel påske.

Raymond Chandler, The Lady in the Lake. 1943.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Justismord

Det synes kanskje merkelig å velge en nesten 25 år gammel offentlig utredning som tema for et innlegg i en bokblogg. Men NOU 1996:15 Lilandsaken burde være obligatorisk lesning for alle som jobber i offentlig forvaltning og mer generelt for alle som er opptatt av rettferdighet, enkeltmenneskets rettigheter og Norge som rettsstat. Hør bare:           Per Liland sonet tretten og et halvt år i fengsel og ti års sikring for to drap han ikke hadde begått.          En rekke vitner hadde sett ofrene i live etter drapstidspunktet som var angitt i dommen.          Påtalemyndigheten gikk to ganger imot gjenopptagelse og påkjærte til slutt saken til høyesterett.          Da dette ikke førte frem, la de ned påstand om frifinnelse.          Påtalemyndigheten påkjærte også størrelsen på beløpet Liland fikk i erstatning.          Lilands fremste forkjemper, som var svensk statsborger, ble utvist fra Norge. Julaften 1969 ble to menn funnet brutalt drept med øks i det belas
Les mer

Svalbardliv

Bilde
Nord for det øde hav av Liv Balstad (1955, ny utgave 1957) var en bestselger da den kom ut, og det er lett å forstå. Hun har en sterk, selvopplevd og for de fleste trolig nokså eksotisk historie å fortelle, språket er friskt og ledig, og boken er full av skarpt tegnede portretter som gjør at selv bipersoner som flimrer raskt forbi, fester seg i minnet. At hun så uforbeholdent identifiserer seg med tidens husmorideal, kan virke pussig i dag, men skapte neppe noen avstand til verken kvinnelige eller mannlige lesere den gangen. Balstad kom til et utbombet Longyearbyen i august 1946 for å slutte seg til sin tilkommende ektemann, nyutnevnt sysselmann Håkon Balstad. Knapt et hus sto igjen, og de første årene måtte den såkalte svenskebrakka – som fortsatt står der i dag – tjene som sysselmannsbolig, kontor, telegraf, lager, hotell for tilreisende gjester og mye mer. Isnende vind slo inn gjennom veggene, rottene krafset både under og oppå gulvet, møbler fantes knapt og i depart
Les mer

Boken i mitt liv

For mange år siden skrev jeg min hovedfagsoppgave om romanen Tess of the d’Urbervilles  av Thomas Hardy. Boken har vært med meg siden. Fortellingen om den fattige, men rakryggede bondejenta Tess som kommer i ulykken, reiser seg igjen, for så å falle enda hardere, er dypt bevegende og fortalt med stor kraft. Samtidig er boken et panorama over sin tid, skiftende landskaper og levemåter, der alle elementer, inkludert en rik symbolikk, bygger opp under hovedhistorien. Det var også en bok som inviterte til samfunnsdebatt, noe den oppnådde til gagns. 1 890-årene var en brytningstid i England. De markerte slutten på et hundreår der industrialiseringen gradvis fortrengte det tradisjonelle bondesamfunnet, samtidig som Viktoriatidens strenge moralregler og familieverdier var under press. Romanen, tidens dominerende litterære form, var kanskje det fremste mediet for formidling av disse verdiene; den skulle ha en oppdragende virkning og ikke inneholde noe anstøtelig, kort sagt egne seg som «fami
Les mer