Fra maktens innside

Ingrid, hovedpersonen i Birger Emanuelsens roman Statsråden kommer, har tilsynelatende alt: en prestisjefylt jobb som taleskriver i et departement og en attraktiv og forståelsesfull samboer, Eirik. Likevel er hun ikke lykkelig, eller som det heter med en av de aparte metaforene i boken, bunnen har falt ut av grøtbollen hennes. Da vi møter henne, er hun på vei til sin egen avskjedsmarkering etter å ha sagt opp jobben, men har stanset bilen og satt kursen inn i skogen, plaget av selvmordstanker. I en serie nesten knausgårdske tilbakeblikk får så leseren gradvis innblikk i hva som har utløst krisen.

Det er i jobben problemet ligger. Som Eirik formulerer det da de tar en øl med to yngre kolleger av henne, består den i "å selge et politisk budskap…. å få statsråden til å framstå som om han bryr seg…. å framstille makt som omsorg". Det er ikke snakk om å forandre verden, snarere tvert imot, og eventuell idealisme blir raskt erstattet av kynisme. En av de yngre kollegene, Dina, blir sjokkert da hun får se "Tråden", en chattegruppe der Ingrid og noen andre skriver satiriske kommentarer om sitt eget arbeid som en måte å avreagere på, å overleve. Dette bidrar til å sette saken på spissen for Ingrid.

Det samme gjelder en episode der hun er med statsråden ("Dagfinn", muligens en inside joke) på tur til en kommune som har ført en vellykket integreringspolitikk. Til tross for at de er sent ute, stopper han på en bensinstasjon for å ta en is. Da Dina, som også er med, spør hvilken begrunnelse hun skal gi for at de blir forsinket, sier assistenten hans at de ikke trenger å gi noen grunn, og "statsråden lo mens et stort sjokoladeflak løsnet fra isen hans og skled nedover haka". Når de kommer frem, må programmet kortes ned, og han fremfører talen som Ingrid har lagt så mye arbeid i, uten innlevelse eller interesse. Men han får melket geiter på TV sammen med noen innvandrerkvinner, så besøket er vellykket.

Departementet som danner rammen for historien er Kunnskapsdepartementet, der Emanuelsen arbeidet en periode i Kommunikasjonsenheten. De som venter seg avsløringer og saftige karakteristikker à la Kongepudler vil bli skuffet, men for insidere vil det være ting å humre over. Boken kan leses på flere måter, men jeg velger å tro at Emanuelsen har hatt høyere ambisjoner enn å more tidligere kolleger. Handlingen er velkomponert, forfatteren fremstår som en bevisst stilist, og han skriver seg på imponerende vis inn i sinnet til en kvinnelig hovedperson. Statsråden kommer er en roman om en personlig krise, men også om politikkens vesen. Hvorfor omslagsbildet forestiller en gorilla, er ikke åpenbart.

 

Birger Emanuelsen, Statsråden kommer.

Tiden, 2021. 223 s.