Innlegg

Ambisiøst tegneserieprosjekt

 I 2015 ga Kristian Krohg-Sørensen ut den halvdokumentariske tegneserieromanen Gulosten: Liv i helvete (se blogg 4. februar 2018). Nå foreligger bind to i det som skal bli et trebindsverk, Gulosten: Gentlemansforbryteren . «Gulosten» er en historisk person, Johannes S. Andersen, Bastøygutt, smugler, tyv og drapsmann, karakterisert som Norges farligste mann i mellomkrigstiden. Betegnelsen «gentlemansforbryter» er derfor litt overraskende; her synes den mer å være synonym med «kjendis». Men det er altså nok av spennende stoff å ta av. Vi er i forbudstiden, nærmere bestemt 1923, og Gentlemansforbryteren begynner med at «Gulosten» lar seg rekruttere til en gruppe som skal lette rivaliserende smuglere for en spritlast. Denne andre gjengen ledes av en viss ingeniør Antonisen, senere bedre kjent under forfatternavnet Arthur Omre. Omre har selv skildret episoden i sin debutroman Smuglere (1935). Politiet er imidlertid også på stedet, og ved et lykketreff får «Gulosten» og kumpanen «Klo...

Julekrim

I Norge har vi gjort påsken til årets krimhøytid, godt assistert av en fornøyd bokbransje. Men hvorfor ikke litt julekrim? Her er to klassikere, i hver sin sjanger, der handlingen foregår i julen. Dashiell Hammett regnes som en av opphavsmennene til den «hardkokte» kriminalromanen sammen med Raymond Chandler (se blogg 13. april 2020). Mest kjent er han for den ikoniske Malteserfalken fra 1930, udødeliggjort gjennom John Hustons film med Humphrey Bogart i hovedrollen som den hardtslående detektiven Sam Spade. I The Thin Man (1934) introduserer han detektivparet Nick og Nora Charles, det vil si, det er Nick som er detektiven, mens hennes rolle mer er å følge beundrende med og servere drinker til alle døgnets tider. Men skuddredd er hun ikke. Nick og Nora er rike og deler sin tid mellom dyre hoteller og tvilsomme spritbuler, der de overgår hverandre i kvikke replikker samtidig som de løser mysteriet nærmest i forbifarten. Dette er altså ikke en bok som tar seg selv altfor alvorlig, og...

Jul med Dickens

 «Bah! Humbug!» Slik svarer gnieren Ebenezer Scrooge da nevøen forsøker å ønske ham god jul. Dermed er tonen satt for verdens kanskje mest kjente julefortelling, Charles Dickens’ A Christmas Carol fra 1843. Kort etter får Scrooge besøk av gjenferdet til sin avdøde kompanjong, som varsler at han vil bli hjemsøkt av ytterligere tre spøkelser som representerer julen i fortid, nåtid og fremtid. Disse viser ham scener fra hans eget liv og livene til mennesker han kjenner, og han angrer bittert på sin gjerrighet og gledesløse livsførsel. Men det er ikke for sent: Scrooge har fått en ny sjanse og forvandles til en omgjengelig og fremfor alt gavmild mann, og historien får en lykkelig slutt. Dickens hadde selv følt fattigdommen på kroppen og hadde et stort hjerte for alle fattige, spesielt barn. Her er de representert ved familien til Scrooges underbetalte skriver Bob Cratchit med den handikappede lille gutten Tiny Tim. De er likevel beskrevet som lykkelige; gode, anstendige mennesker ...

Jaglands oppgjør

Thorbjørn Jagland fortjener respekt. Han har viet sitt liv til å arbeide for idealer han tror på, som likeverd og solidaritet. Dette har resultert i en lang politisk løpebane fra leder for AUF til partisekretær og leder i Arbeiderpartiet, stats- og utenriksminister, stortingspresident, leder for Den norske nobelkomité og generalsekretær i Europarådet. En CV de færreste kan matche. En som kan, kaster lange skygger over Jaglands ferske memoarbok Du skal eie det selv : Jens Stoltenberg. Det skal vi komme tilbake til. Jagland er industriarbeidersønnen som meldte seg inn i AUF som 13-åring, og som aldri har glemt at han er av husmannsslekt. Hans politiske forbilder er Marcus Thrane og Christopher Hornsrud, Arbeiderpartiets første statsminister. Det var langt fra noen selvfølge at han skulle studere, men han fullførte første avdeling av embetsstudiet i sosialøkonomi, såkalt exam.oecon. Det var imidlertid den politiske aktiviteten som tok det meste av oppmerksomheten. Til tross for sin im...

Knausgårds apokalypse

Verden går av hengslene. Flokker av krabber trekker opp på land. Skremmende vesener streifer rundt i skogen. Døde som det skal tas organer fra, våkner til live på operasjonsbordet. Tre medlemmer av et black metal-band myrdes på bestialsk vis. Det er unaturlig varmt. Over det hele stiger en ny stjerne, et naturfenomen vitenskapen ikke har noen forklaring på. Mot dette bakteppet introduserer Karl Ove Knausgård ni forskjellige jeg-personer i sin nye roman Morgenstjernen . Noen passerer bare flyktig forbi, andre kommer tilbake flere ganger og får slippe til med sine dypeste tanker om livet, en sågar i form av et innflettet essay. Noen av dem kjenner hverandre, to er mann og kone, og gradvis etableres også enkelte andre forbindelser. Det er imidlertid ingen handlingselementer som knytter alle sammen i en helhetlig fortelling, slik at boken fremstår som en samling personlige historier der mange tråder aldri blir nøstet opp. Flere av de sentrale personene har stereotype trekk, som den rød...

Det neste store?

Produsentene av Game of Thrones lager serie av den for Netflix. Barack Obama skal ha sagt at den fikk problemene hans med Kongressen til å virke ubetydelige. Det dreier seg om The Three-Body Problem , en science fiction-roman av den kinesiske forfatteren Liu Cixin. Den er første bok i en trilogi; de to andre omtales ikke her. I motsetning til fantasy-litteratur foregår science fiction gjerne i gjenkjennelige versjoner av vår verden, ofte i en fremtid der verden er forandret av vitenskapelige fremskritt. «Fremskritt» skal her ikke nødvendigvis leses positivt; ofte skildres et dystopisk samfunn som kan leses som en forvrengt refleksjon, og dermed kritikk, av vårt eget. Handlingen i The Three-Body Problem kretser rundt forskeren Wang Miao, som arbeider med nanomaterialer. En dag blir Wang invitert på et hemmelig møte med høytstående militære, politi og også representanter for andre land. Foranledningen er en serie uforklarlige selvmord blant kinesiske vitenskapsmenn. Omtrent samtidig ...

Magiske verdener

Fantasy-litteraturen har hatt et veldig oppsving de senere årene, godt hjulpet av vellykte film- og TV-versjoner av hovedverker som   Ringenes herre   og   A Song of Ice and Fire  ( Game of Thrones ). Verdens mest solgte bokserie er en fantasy-serie for barn (Harry Potter), og J.R.R. Tolkien var en periode helt oppe på annenplass på listen over avdøde personer med høyest inntekt. Fantasy-bøkene inneholder ofte elementer fra middelalderens legender, ikke minst legendene om kong Arthur: trollmenn, drager, mørke makter, forheksede steder og gjenstander. Persongalleriet inkluderer gjerne noen av høy byrd, selv om det ikke alltid er åpenbart fra begynnelsen, og handlingen dreier seg i de fleste tilfeller om en reise, en søken (engelsk «quest»), full av farer og merkelige opplevelser. Fremfor alt foregår historiene i andre verdener. Disse må manes frem, noe som krever tid og rom. Sjangeren inneholder da også mange serier. Et verk som ennå ikke har fått sin definitive filma...