Portishams bokblogg

I november 2018 ble det født et tvillingpar i Kina med kunstig modifisert arvestoff. Faren var HIV-positiv, og endringen som var gjort i genmaterialet, sikret at ikke bare døtrene, men deres etterkommere i senere generasjoner, er beskyttet mot HIV-viruset. Saken ble en internasjonal skandale, og forskeren bak eksperimentet, He Jankui, ble dømt til fengselsstraff. Samtidig åpnet den øynene til et bredere publikum for mulighetene som ligger i genredigering og ga anstøt til diskusjoner som vi bare så vidt har sett begynnelsen på. Er det overhodet etisk forsvarlig å tukle med skaperverket? Er det etisk forsvarlig å ikke bruke de mulighetene genteknologien gir til å gi mennesker et bedre liv? Hva om vi f.eks. kunne eliminere koronavirus for all fremtid? Går det et etisk skille mellom å kurere sykdom og gi mennesker gener for sterkere muskler eller høyere intelligens? Går det et skille mellom genterapi for å kurere sykdom hos enkeltmennesker og å endre arvestoffet til fremtidige generasjoner...

Da Dolly Parton hadde skrevet «I will always love you” i 1974, ville Elvis synge den. Problemet var bare at manageren hans krevde halvparten av alle fremtidige royalties av sangen til gjengjeld for den publisiteten en innspilling med Elvis ville skape. Dette var vanlig, men Dolly nektet. Hun ble belønnet med å toppe listene to ganger med sangen selv før den ble en megahit med Whitney Houston noen år senere. Episoden er karakteristisk for en artist med forretningssans og ben i nesen som fra nesten ubegripelig fattige kår har jobbet seg opp til et amerikansk ikon: over 100 millioner solgte plater, låtskriver med en lang rekke hits («Jolene», «9 to 5»), skuespiller, eier av fornøyelsesparken «Dollywood» og raus giver til gode formål som står hennes hjerte nær. Stiftelsen hun har grunnlagt for fremme av leseferdighet, har gitt bort over åtte millioner bøker til over en million barn. Da hjemtraktene hennes i Tennessee ble herjet av en storbrann i 2016, ga hun tusen dollar i måneden i seks m...

Ethvert land har sin litterære kanon, det vil si en samling verker og forfattere som regnes som de beste, en del av nasjonalarven. Akkurat hvilke det er, kan det være uenighet om, og det vil endre seg over tid. Noen navn lyser imidlertid i evig gullskrift på verdenslitteraturens stjernehimmel: Dante, Shakespeare, Dostojevskij. I Norge har vi de «fire store». I britisk litteratur er John Milton en gigant ved siden av Shakespeare, og blant romanforfatterne er kanskje Jane Austen, Dickens og George Eliot de som oftest trekkes frem. En forfatter som ikke regnes som helt på nivå med de nevnte, er skotten Robert Louis Stevenson (1850-94). Det til tross for at han har skrevet to absolutte klassikere i hver sin sjanger: Treasure Island , bedre kjent på norsk som Skatten på Sjørøverøya , er kanskje den mest spennende av alle guttebøker (Likestillingsombudet får ha meg unnskyldt), mens The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde er en psykologisk thriller med sterke filosofiske og moralske ov...

 I 2015 ga Kristian Krohg-Sørensen ut den halvdokumentariske tegneserieromanen Gulosten: Liv i helvete (se blogg 4. februar 2018). Nå foreligger bind to i det som skal bli et trebindsverk, Gulosten: Gentlemansforbryteren . «Gulosten» er en historisk person, Johannes S. Andersen, Bastøygutt, smugler, tyv og drapsmann, karakterisert som Norges farligste mann i mellomkrigstiden. Betegnelsen «gentlemansforbryter» er derfor litt overraskende; her synes den mer å være synonym med «kjendis». Men det er altså nok av spennende stoff å ta av. Vi er i forbudstiden, nærmere bestemt 1923, og Gentlemansforbryteren begynner med at «Gulosten» lar seg rekruttere til en gruppe som skal lette rivaliserende smuglere for en spritlast. Denne andre gjengen ledes av en viss ingeniør Antonisen, senere bedre kjent under forfatternavnet Arthur Omre. Omre har selv skildret episoden i sin debutroman Smuglere (1935). Politiet er imidlertid også på stedet, og ved et lykketreff får «Gulosten» og kumpanen «Klo...

I Norge har vi gjort påsken til årets krimhøytid, godt assistert av en fornøyd bokbransje. Men hvorfor ikke litt julekrim? Her er to klassikere, i hver sin sjanger, der handlingen foregår i julen. Dashiell Hammett regnes som en av opphavsmennene til den «hardkokte» kriminalromanen sammen med Raymond Chandler (se blogg 13. april 2020). Mest kjent er han for den ikoniske Malteserfalken fra 1930, udødeliggjort gjennom John Hustons film med Humphrey Bogart i hovedrollen som den hardtslående detektiven Sam Spade. I The Thin Man (1934) introduserer han detektivparet Nick og Nora Charles, det vil si, det er Nick som er detektiven, mens hennes rolle mer er å følge beundrende med og servere drinker til alle døgnets tider. Men skuddredd er hun ikke. Nick og Nora er rike og deler sin tid mellom dyre hoteller og tvilsomme spritbuler, der de overgår hverandre i kvikke replikker samtidig som de løser mysteriet nærmest i forbifarten. Dette er altså ikke en bok som tar seg selv altfor alvorlig, og...

 «Bah! Humbug!» Slik svarer gnieren Ebenezer Scrooge da nevøen forsøker å ønske ham god jul. Dermed er tonen satt for verdens kanskje mest kjente julefortelling, Charles Dickens’ A Christmas Carol fra 1843. Kort etter får Scrooge besøk av gjenferdet til sin avdøde kompanjong, som varsler at han vil bli hjemsøkt av ytterligere tre spøkelser som representerer julen i fortid, nåtid og fremtid. Disse viser ham scener fra hans eget liv og livene til mennesker han kjenner, og han angrer bittert på sin gjerrighet og gledesløse livsførsel. Men det er ikke for sent: Scrooge har fått en ny sjanse og forvandles til en omgjengelig og fremfor alt gavmild mann, og historien får en lykkelig slutt. Dickens hadde selv følt fattigdommen på kroppen og hadde et stort hjerte for alle fattige, spesielt barn. Her er de representert ved familien til Scrooges underbetalte skriver Bob Cratchit med den handikappede lille gutten Tiny Tim. De er likevel beskrevet som lykkelige; gode, anstendige mennesker ...

Thorbjørn Jagland fortjener respekt. Han har viet sitt liv til å arbeide for idealer han tror på, som likeverd og solidaritet. Dette har resultert i en lang politisk løpebane fra leder for AUF til partisekretær og leder i Arbeiderpartiet, stats- og utenriksminister, stortingspresident, leder for Den norske nobelkomité og generalsekretær i Europarådet. En CV de færreste kan matche. En som kan, kaster lange skygger over Jaglands ferske memoarbok Du skal eie det selv : Jens Stoltenberg. Det skal vi komme tilbake til. Jagland er industriarbeidersønnen som meldte seg inn i AUF som 13-åring, og som aldri har glemt at han er av husmannsslekt. Hans politiske forbilder er Marcus Thrane og Christopher Hornsrud, Arbeiderpartiets første statsminister. Det var langt fra noen selvfølge at han skulle studere, men han fullførte første avdeling av embetsstudiet i sosialøkonomi, såkalt exam.oecon. Det var imidlertid den politiske aktiviteten som tok det meste av oppmerksomheten. Til tross for sin im...