Portishams bokblogg

Havets kirkegård av Aslak Nore er en slags krysning mellom Stieg Larsson og Le Bureau ,  Erik Fosnes Hansen og Jan Guillou. Det betyr at ingrediensene inkluderer en rik og mektig familie, arvestrid, konspirasjoner, 2. Verdenskrig, Midt-Østen, hemmelige tjenester og et spektakulært skipsforlis. I dette tilfellet dreier det seg om DS "Prinsesse Ragnhild", som gikk ned utenfor Bodø den 23. oktober 1940 (også i virkeligheten), angivelig etter å ha gått på en engelsk mine. Om bord er blant andre forfatteren Vera Lind, hennes mann "Store-Thor" Falck og lille sønn Olav og – skal det vise seg – et stort antall tyske soldater med våpen og utstyr. 75 år senere blir Vera funnet død, og både testamentet hennes og et manuskript om forliset er sporløst forsvunnet. Det første er kritisk, fordi det er opp til henne hvilken gren av rederfamilien Falck som skal arve verdier i mange hundre millionersklassen. Det andre er spenningsaksen handlingen i boken dreier rundt. Hva skjedde eg...

Ingrid, hovedpersonen i Birger Emanuelsens roman Statsråden kommer , har tilsynelatende alt: en prestisjefylt jobb som taleskriver i et departement og en attraktiv og forståelsesfull samboer, Eirik. Likevel er hun ikke lykkelig, eller som det heter med en av de aparte metaforene i boken, bunnen har falt ut av grøtbollen hennes. Da vi møter henne, er hun på vei til sin egen avskjedsmarkering etter å ha sagt opp jobben, men har stanset bilen og satt kursen inn i skogen, plaget av selvmordstanker. I en serie nesten knausgårdske tilbakeblikk får så leseren gradvis innblikk i hva som har utløst krisen. Det er i jobben problemet ligger. Som Eirik formulerer det da de tar en øl med to yngre kolleger av henne, består den i "å selge et politisk budskap…. å få statsråden til å framstå som om han bryr seg…. å framstille makt som omsorg". Det er ikke snakk om å forandre verden, snarere tvert imot, og eventuell idealisme blir raskt erstattet av kynisme. En av de yngre kollegene, Dina, ...

Etter terrorangrepene den 11. september 2001 gikk USA, støttet av andre NATO-land inkludert Norge, til krig mot Afghanistan og styrtet Taliban-regimet som hadde hatt makten i landet siden 1994. Nå trekker amerikanerne seg ut, og Taliban er tilbake. Mange kommentatorer har uttrykt forbauselse over hvor lett landet igjen falt til Taliban, og hvor lite de vestlig trente regjeringsstyrkene hadde å stille opp med. De ville kanskje ha vært mindre forbauset hvis de hadde lest Fredrik Barths bok Afghanistan og Taliban , skrevet i 2008. "Det legges mye ressurser i å bygge opp en nasjonal afghansk hær," heter det her. "Og det må være nødvendig, hvis staten i sin nye, sentraliserte form skal overleve. Men bygges den på riktig måte for de riktige oppgavene?" Barth bruker tid på å besvare spørsmålet, men konkluderer med et tydelig nei, overbevisende på grunn av kunnskapen det bygger på. Han har da også fått rett. En skal ikke lese langt i Afghanistan og Taliban før det demrer...

Kriminallitteraturen har utviklet seg i mange retninger siden den oppsto som en identifiserbar sjanger en gang på 1800-tallet, i takt med samfunnsutviklingen og påvirket av nye uttrykksformer som film og TV-serier. Noen kriminalromaner setter seg fore å uroe leseren mest mulig, skape maksimalt sug i mellomgulvet eller regelrett skrekk; andre å berolige, bekrefte likevekten i kosmos selv om den kan bli midlertidig forstyrret av for eksempel et mord. Whitstable Pearl -serien av Julie Wassmer plasserer seg trygt i den sistnevnte leiren.   Flere har sikkert fått med seg TV-versjonen på NRK i sommer, en slags mellomting mellom Agatha Christie og Med hjartet på rette staden . Serien er for øvrig tilrettelagt for fjernsyn av nordmannen Øystein Karlsen. Men her skal det handle om bøkene. Whitstable er en liten fisker- og turistlandsby i Kent på den engelske sørøst-kysten, kjent for sine østers. Her driver heltinnen, Pearl (!) Nolan, en sjømatrestaurant. Hun har imidlertid gått på polit...

Siden Richard Dawkins ga ut The Selfish Gene i 1976, er boken oversatt til minst 25 språk og har solgt i over en million eksemplarer. Det er ikke fordi den er lettlest. Den tar opp kompliserte spørsmål, og bruk av matematiske modeller og spillteori gjør det ikke enklere. Men det er verdt innsatsen. I en avstemning i 2017 ble boken kåret til den mest innflytelsesrike naturvitenskapelige boken noensinne – foran Darwins Artenes opprinnelse – og den inneholder ideer og tankesprang som kan ta pusten fra de fleste. Det handler om hvordan livet på jorden oppsto, hvorvidt mennesket skiller seg fra andre arter som er underkastet evolusjonens lover, hva som gjør at mennesker, dyr og planter tilsynelatende ofrer sine egne interesser for andre i gitte situasjoner, og til syvende og sist formålet med vår eksistens. Dawkins tar utgangspunkt i Darwins teori om naturlig utvelgelse  der tilpasningsdyktighet er avgjørende for å overleve – «survival of the fittest». For at denne mekanismen skal vir...

Tenk deg at noen du aldri har møtt skriver en roman om deg, fortalt i første person, der kjærlighetslivet, både det følelsesmessige og det fysiske, spiller en stor rolle. Tenk deg videre at romanen er kontrafaktisk, det vil si at livet ditt tar en annen retning enn det har gjort i virkeligheten. Rodham: A Novel av Curtis Sittenfeld er en slik bok. Hovedpersonene er Hillary Rodham og Bill Clinton, og at det ikke bare er snakk om tilfeldig navnelikhet, understrekes av at et fotografi av den virkelige Hillary pryder forsiden. Boken inneholder også et ungdomsbilde av dem som par. Bildene svekker ytterligere den allerede vaklende standard-disclaimeren om at boken er et produkt av forfatterens fantasi, «a work of fiction». Hvorfor kalte hun i så fall ikke personene noe annet, supplert med noen endringer som ville ha gjort dem i hvert fall litt mindre gjenkjennelige? Svaret er åpenbart: Hun vil at vi skal tenke på dem som virkelighetens Bill og Hillary. Og det er ingen tvil om hvem hun tar ...

I november 2018 ble det født et tvillingpar i Kina med kunstig modifisert arvestoff. Faren var HIV-positiv, og endringen som var gjort i genmaterialet, sikret at ikke bare døtrene, men deres etterkommere i senere generasjoner, er beskyttet mot HIV-viruset. Saken ble en internasjonal skandale, og forskeren bak eksperimentet, He Jankui, ble dømt til fengselsstraff. Samtidig åpnet den øynene til et bredere publikum for mulighetene som ligger i genredigering og ga anstøt til diskusjoner som vi bare så vidt har sett begynnelsen på. Er det overhodet etisk forsvarlig å tukle med skaperverket? Er det etisk forsvarlig å ikke bruke de mulighetene genteknologien gir til å gi mennesker et bedre liv? Hva om vi f.eks. kunne eliminere koronavirus for all fremtid? Går det et etisk skille mellom å kurere sykdom og gi mennesker gener for sterkere muskler eller høyere intelligens? Går det et skille mellom genterapi for å kurere sykdom hos enkeltmennesker og å endre arvestoffet til fremtidige generasjoner...