Innlegg

Jaglands oppgjør

Thorbjørn Jagland fortjener respekt. Han har viet sitt liv til å arbeide for idealer han tror på, som likeverd og solidaritet. Dette har resultert i en lang politisk løpebane fra leder for AUF til partisekretær og leder i Arbeiderpartiet, stats- og utenriksminister, stortingspresident, leder for Den norske nobelkomité og generalsekretær i Europarådet. En CV de færreste kan matche. En som kan, kaster lange skygger over Jaglands ferske memoarbok Du skal eie det selv : Jens Stoltenberg. Det skal vi komme tilbake til. Jagland er industriarbeidersønnen som meldte seg inn i AUF som 13-åring, og som aldri har glemt at han er av husmannsslekt. Hans politiske forbilder er Marcus Thrane og Christopher Hornsrud, Arbeiderpartiets første statsminister. Det var langt fra noen selvfølge at han skulle studere, men han fullførte første avdeling av embetsstudiet i sosialøkonomi, såkalt exam.oecon. Det var imidlertid den politiske aktiviteten som tok det meste av oppmerksomheten. Til tross for sin im...

Knausgårds apokalypse

Verden går av hengslene. Flokker av krabber trekker opp på land. Skremmende vesener streifer rundt i skogen. Døde som det skal tas organer fra, våkner til live på operasjonsbordet. Tre medlemmer av et black metal-band myrdes på bestialsk vis. Det er unaturlig varmt. Over det hele stiger en ny stjerne, et naturfenomen vitenskapen ikke har noen forklaring på. Mot dette bakteppet introduserer Karl Ove Knausgård ni forskjellige jeg-personer i sin nye roman Morgenstjernen . Noen passerer bare flyktig forbi, andre kommer tilbake flere ganger og får slippe til med sine dypeste tanker om livet, en sågar i form av et innflettet essay. Noen av dem kjenner hverandre, to er mann og kone, og gradvis etableres også enkelte andre forbindelser. Det er imidlertid ingen handlingselementer som knytter alle sammen i en helhetlig fortelling, slik at boken fremstår som en samling personlige historier der mange tråder aldri blir nøstet opp. Flere av de sentrale personene har stereotype trekk, som den rød...

Det neste store?

Produsentene av Game of Thrones lager serie av den for Netflix. Barack Obama skal ha sagt at den fikk problemene hans med Kongressen til å virke ubetydelige. Det dreier seg om The Three-Body Problem , en science fiction-roman av den kinesiske forfatteren Liu Cixin. Den er første bok i en trilogi; de to andre omtales ikke her. I motsetning til fantasy-litteratur foregår science fiction gjerne i gjenkjennelige versjoner av vår verden, ofte i en fremtid der verden er forandret av vitenskapelige fremskritt. «Fremskritt» skal her ikke nødvendigvis leses positivt; ofte skildres et dystopisk samfunn som kan leses som en forvrengt refleksjon, og dermed kritikk, av vårt eget. Handlingen i The Three-Body Problem kretser rundt forskeren Wang Miao, som arbeider med nanomaterialer. En dag blir Wang invitert på et hemmelig møte med høytstående militære, politi og også representanter for andre land. Foranledningen er en serie uforklarlige selvmord blant kinesiske vitenskapsmenn. Omtrent samtidig ...

Magiske verdener

Fantasy-litteraturen har hatt et veldig oppsving de senere årene, godt hjulpet av vellykte film- og TV-versjoner av hovedverker som   Ringenes herre   og   A Song of Ice and Fire  ( Game of Thrones ). Verdens mest solgte bokserie er en fantasy-serie for barn (Harry Potter), og J.R.R. Tolkien var en periode helt oppe på annenplass på listen over avdøde personer med høyest inntekt. Fantasy-bøkene inneholder ofte elementer fra middelalderens legender, ikke minst legendene om kong Arthur: trollmenn, drager, mørke makter, forheksede steder og gjenstander. Persongalleriet inkluderer gjerne noen av høy byrd, selv om det ikke alltid er åpenbart fra begynnelsen, og handlingen dreier seg i de fleste tilfeller om en reise, en søken (engelsk «quest»), full av farer og merkelige opplevelser. Fremfor alt foregår historiene i andre verdener. Disse må manes frem, noe som krever tid og rom. Sjangeren inneholder da også mange serier. Et verk som ennå ikke har fått sin definitive filma...

Å rane et land

Russland er verdens største land med enorme naturresurser: olje, gass, gull og andre edle metaller, mineraler, tømmer, jordbruksland osv. Likevel er det russiske bruttonasjonalproduktet mindre enn fire ganger så stort som det norske og mindre enn en tidel av USAs, mens en gjennomsnittlig russer har en brøkdel så mye å rutte med som Ola og Kari. Noe av forklaringen finnes i sovjettiden, da målet var å opprettholde statusen som supermakt og samtidig holde kommunistpartiet ved makten, uten hensyn til ressursbruk, miljø eller befolkningens velferd. Så kom et ellevilt frislipp på 1990-tallet som førte til at viktige deler av økonomien havnet på private hender, og at Russland i 1998 ikke klarte å innfri sine internasjonale gjeldsforpliktelser. Med andre ord var landet konkurs. Året etter kom Vladimir Putin til makten, og godt hjulpet av en raskt stigende oljepris fikk han økonomien på fote igjen. Men Russland er fortsatt langt fra den økonomiske stormakten utgangspunktet skulle tilsi, og P...

Bøker utenfra: russisk krim

Tatjana Ustinova er en av Russlands mest populære krimforfattere, med et femtitalls bøker på samvittigheten, hvorav mange også er filmet. Hennes posisjon kan videre illustreres med at hun har en egen bokserie der hun anbefaler bøker av andre. Likevel ser det ikke ut til at hun er oversatt til andre språk. Skyldes det kvaliteten, eller at den verdenen hun beskriver, ville virke fremmed? Er en russisk kriminalroman vesensforskjellig fra en vestlig? Stor ondskap og mindre revestreker («Bol’sjoje zlo i melkije pakosti») begynner med at en minister i siste øyeblikk bestemmer seg for å dra innom en gjensynsfest på skolen der han gikk for mange år siden. Det faller et skudd. Det treffer ikke ham, men Marusja Surkova, en anonym sekretær og alenemor som han står ved siden av. Hvem var det egentlig ment for? Som en selskapslek på festen har de tidligere klassekameratene skrevet lapper til hverandre, adressert med initialer og med anonym avsender. De fleste har mer eller mindre alvorlig...

En veldig russisk bok

Vi er i sovjettiden. Litteraturen er underlagt sensur, den materielle levestandarden er ikke all verden og vodkaen flyter. Forfatteren Boris har problemer med å få noe utgitt, ekteskapet skranter, og for å komme bort fra det hele tar han jobb som guide på et landlig museum viet Russlands nasjonalskald Aleksander Pusjkin. Dette er utgangspunktet for handlingen i Sergej Dovlatovs roman Pushkin Hills , opprinnelig utgitt i 1983, men oversatt til engelsk først i 2014. Dovlatov (1941-90) var selv en sovjetforfatter som måtte til Vesten for å få sine skrifter publisert, og boken har klare selvbiografiske trekk. I begynnelsen av boken møter vi Boris på vei til museet: «Life spread out before me like an immeasurable minefield and I was at its centre.» Han skjelver på hendene, men får reparert litt på en kafé underveis og gjør en tålelig god figur når han vel fremme presenterer seg, selv om han finner det vanskelig å svare alvorlig på standardspørsmålet «Do you love Pushkin?». Han stiller...