Portishams bokblogg

Noen ganger kan skjønnlitteratur bidra til å gi en bedre forståelse av virkeligheten enn fagbøker kan. Den som vil forstå motivasjonen bak og metodene til dagens russiske propaganda, kan knapt finne en bedre veiviser enn George Orwells 1984 (1949) med dens introduksjon av begreper som «newspeak» og «doublethink». En annen roman som er aktuell på samme måte, er Mørke midt på dagen (1940) av Arthur Koestler. Den gir en deprimerende presis beskrivelse av selve grunnvollene i et diktatur, og foregriper faktisk Orwell i sin beskrivelse av sensur av fortiden. Koestler var selv kommunist frem til 1938. Som ungarsk jøde måtte han flykte fra nazi-Tyskland kort etter og slo seg senere ned i England. Boken ble opprinnelig skrevet på tysk. Mørke midt på dagen handler om de såkalte Moskva-prosessene på 1930-tallet, der en rekke fremstående medlemmer av Sovjetunionens kommunistparti ble dømt til døden etter å ha tilstått de mest absurde forbrytelser. Dypest sett handler den om diktaturets vesen...

             Fjodor Dostojevskij (1821-81) regnes som en av de største romanforfatterne i verdenslitteraturen. Men hvorfor skal vi lese ham i dag? Hvilken relevans har bøkene hans i vår tid? Et mulig svar er at de tar opp allmennmenneskelige, for ikke å si eksistensielle problemstillinger. I Forbrytelse og straff (1866) er hovedtemaet Raskolnikovs tanke om at han kan realisere seg selv som menneske ved å drepe pantelånersken. Hvis han ikke klarer det, er han en lus. I stedet antyder boken at det er Sonjas kjærlighet som kan gjøre ham til et helt menneske, men det er dyrekjøpt lærdom. I Brødrene Karamasov (1879-80) tematiseres menneskets lodd gjennom Aljosjas samtaler med broren Ivan og munken fader Zosima, og fremfor alt Ivans legende om Storinkvisitoren, som stiller spørsmålet om hvordan det kan finnes en allmektig Gud når det er så mye lidelse i verden, og spesielt når den rammer uskyldige barn. Idioten (1869) tar opp spørsmål knyttet til kjærl...

«Det var her jeg sto.» Slik lyder åpningssetningen i Eva Fretheims krimdebut Dronningland fra 2022. Med et brak skriver hun seg inn i en norsk tradisjon av kvinnelige kriminalforfattere som går tilbake i hvert fall til Gerd Nyquist (1913-1984). Blant de ledende navnene i dag er Karin Fossum, Anne Holt og Unni Lindell, men etter min mening er de oppskrytt. Lenger ned på listen finner vi f.eks. Jorun Thørring; Anne B. Ragde har fusket i sjangeren, mest med noveller; Kim Småge hadde sitt øyeblikk; mens andre igjen har bidratt med enkeltstående bøker, som Bjørg Øygarden med den fornøyelige Siste time (2001). Og heldigvis kommer det stadig nye, som Helene Flood og altså Fretheim. Etter å ha lest noen hundre kriminalromaner har jeg av og til tenkt at jeg kunne skrive en selv, at det ikke kan være så vanskelig. Når jeg ser nivået på Dronningland , blir jeg imidlertid i tvil. Det er en mye bedre bok enn Blind gudinne (Holt) eller Evas øye (Fossum), eller for den saks skyld Jo Nesbøs debu...

Dagens tekst er primært en reklame for Gary Oldman. Men siden dette er en bokblogg, skal vi se litt nærmere på bøkene som danner forelegget for Apple TV-suksessen Slow Horses , der Oldman briljerer. Det er ikke vanskelig å skjønne at noen har lest Mick Herrons roman Slow Horses fra 2010 og tenkt: «TV-serie!» Snarere er det merkelig at det tok nesten ti år. Boken har alle ingrediensene til en klassisk spionthriller, der ingen ting er hva de ser ut som og handlingen er et høk over høk-spill med stadig nye omdreininger. Den bygger på et originalt premiss: at den britiske etterretningstjenesten MI5 har en avdeling for agenter som på en eller annen måte har tabbet seg ut, et slags tørkeloft der de for det meste er henvist til ørkesløst kontorarbeid. Det er ikke meningen at de skal gjøre noe viktig eller i det hele tatt få til noe. Avdelingen heter «Slough House» (Slough er en by i England), og «slow horses» er et ordspill på dette. Agentene der er med andre ord ikke akkurat noen fullblod...

Gyldendal norsk forlag og historikeren Tore Skeie har planlagt et ambisiøst fembindsverk om norsk middelalderhistorie under fellesbenevnelsen Kongenes tid . Første bind, Hvitekrist (om Olav den hellige), forelå i 2018, og i fjor kom det neste, Hardråde . Skeie skriver i et etterord til den første boken at han har ønsket å se utover både norgeshistorien og biografiene til de aktuelle kongene og gi et bilde av den verdenen de levde i, slik den fortonte seg for dem og slik den fortoner seg for oss i dag. Det lykkes han godt med. Det var ingen liten verden; Olav var på reise i Europa i mer enn ti år av sitt voksne liv, og Harald hardråde var i en lang periode offiser i livvakten til den østromerske keiseren i Konstantinopel. Vikingene satte fryktløst seil i sine åpne skip, enten det var i vesterveg over Nordsjøen eller i austerveg innover elvene i Russland. Slik holdt elitene i store områder kontakt med hverandre og påvirket hverandre kulturelt. I Skandinavia var dette en tid uten noe...

Ocean Vuongs roman On Earth We`re Briefly Gorgeous (2019) er en familiehistorie fra årene etter Vietnamkrigen. Hovedpersonen, Little Dog, vokser opp i USA med en enslig mor som tok seg over til det forjettede land i kjølvannet av evakueringen, og som nå jobber livet av seg i en skjønnhetssalong. Romanen er formet som et brev fra ham til henne, skrevet i vissheten om at hun ikke kan lese. Det er ingen enkel oppvekst som beskrives. Moren er utslitt når hun kommer fra jobb og tyr ofte til vold når det butter imot, selv om bestemoren Lan går imellom når hun kan. Båndet mellom mor og sønn er likevel sterkt. Moren har selv vært utsatt for grov vold fra Little Dogs far, som ikke skjønner at han ikke kan bestikke det amerikanske politiet til å se gjennom fingrene med det slik han kunne i Vietnam. For Little Dog handler det om å bli sett , som individ, ikke bare nok et barn eller nok en vietnameser.  Her er forholdet til kameraten Trevor viktig, et forhold som etter hvert utvikler seg til å...

Jeg må innrømme at jeg nærmet meg Åsne Seierstads nye bok Ufred: Russland fra innsiden med en viss skepsis. Jeg har selv bodd lengre perioder i Russland og var spent på om jeg ville kjenne meg igjen i boken. Skepsisen fordunstet fort. Seierstad har vist før at hun er en modig og dyktig journalist, og i Ufred dokumenterer hun også gode russlandskunnskaper. Hennes perspektiv er enkeltmennesket, men det store bildet er også godt dekket, ikke minst når det gjelder krigen i Ukraina. Av kapitlet om kilder bakerst i boken fremgår det at hun har hatt hjelp av noen av Norges fremste eksperter på området, uten at det skal ta fra henne noe. Hennes store forse er imidlertid en unik evne til å få mennesker i tale, mennesker hun aldri har møtt før og som i mange tilfeller kan ha grunn til å være forsiktige. Det er disse samtalene som gjør boken, fremfor alt i partiene fra Sibir.   At så mye av boken er dialog, gjør den dessuten lett å lese, selv om enkelte passasjer kanskje er litt langtrukn...

 «Mitt livs oppgave» kaller Jens Stoltenberg jobben som generalsekretær i NATO i den ferske boken På min vakt: Å lede NATO i krigstid . Uttalelsen faller i forbindelse med at han sier ja til enda en forlengelse i NATO og dermed frasier seg jobben som sentralbanksjef i Norge. Når en leser boken, er avgjørelsen lett å forstå. Knapt noen nordmann har på samme måte vært på innsiden av verdensbegivenhetene og vært med på å sette sitt preg på dem. Fremfor alt gjelder det krigen i Ukraina, men også NATOs engasjement i andre deler av verden, blant annet  Afghanistan. Underveis står selve NATOs eksistens på spill, og Stoltenberg bidrar sterkt til å forhindre at Donald Trump river vekk grunnlaget under det nordatlantiske samarbeidet, og også til å løse opp i motsetninger mellom NATO-landene i Europa. Boken er personlig uten å bli nærgående. Den er skrevet i samarbeid med journalist Per Anders Madsen, som skal ha sin del av æren for at den er velstrukturert og at språket flyter uanstre...

Da Dag Solstad døde i mars 2025, etterlot han seg manuskriptet til boken Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger . Det dreier seg ikke om et tilfeldig manuskript funnet blant forfatterens etterlatte papirer, men et planlagt budskap til ettertiden. Først hadde han tenkt at boken skulle komme ut på et mye senere tidspunkt, for eksempel i 2051 får vi vite, men i samråd med sin kone Therese Bjørneboe ombestemmer han seg og gjør den klar for utgivelse. Dette diskuteres i et etterskrift, som dermed tar skrittet ut av romanen og så å si over i virkeligheten. For boken presenteres som en roman selv om den beskriver virkelige hendelser og personer, fremfor alt forfatteren selv. Også denne problematikken gjøres eksplisitt, med referanse til en tidligere roman, 16.07.41 , der hovedpersonen også heter Dag Solstad, og der tittelen er den «virkelige» Dag Solstads fødselsdag. Om dette sier han at boken ikke kunne ha vært skrevet med noen annen hovedperson....

Noam Chomsky (f. 1928) er en av grunnleggerne av moderne lingvistikk og blant verdens mest siterte forskere. I tillegg er han en fremtredende politisk debattant og kritiker av økonomisk liberalisme og USA som dens fremste representant. I alt skal han ha skrevet over 150 bøker, og det er altså ikke Sagaen om isfolket vi snakker om. I Who Rules the World (2016) setter han seg fore å vise (bl. a.) at: USA er verdens verste terroriststat og en langt større trussel mot verdensfreden enn f. eks. Iran eller Nord-Korea. Dette er også den rådende oppfatning i store deler av verden, men ties ned og forvrenges av amerikanske medier.   Amerikansk utenrikspolitikk handler utelukkende om å fremme egne interesser. Alt snakk om demokrati, rettferdighet eller verdier er en avsporing og ofte bevisst propaganda. Til tross for mange fagre ord motarbeider USA demokrati i land der de har interesser.   Innenriks dikteres politikken av interessene til en liten elite av superrike.   USA driver...

William Golding er mest kjent for debutromanen Lord of the Flies ( Fluenes herre , 1954), som ble refusert 20 ganger før den kom ut og etter hvert innbrakte ham Nobelprisen i litteratur (moral: gi aldri opp!). Her bruker han en klassisk gutteboksituasjon – et guttekor strandet på en øde øy – som laboratorium for utforsking av menneskets sanne natur. Hvor dypt stikker sivilisasjonen?   I The Spire (1964) borer Golding videre i menneskenaturen, nærmere bestemt i det som i den greske tragedien kalles hubris eller overmot. Prosten Jocelin har i et syn blitt utvalgt av Gud til en stor oppgave: å forsyne den lokale katedralen med et spir på toppen av det eksisterende tårnet. Han står på sitt selv om alle sier ham imot, av den enkle grunn at tårnet etter vanlige beregninger er utilstrekkelig fundamentert og ikke vil tåle den ekstra vekten. Før eller senere vil det derfor kollapse. Selv almuen forstår dette og deltar bare motvillig i arbeidet, mens de ser på Jocelin med en blanding av ...

Den amerikanske kriminalforfatteren James Lee Burke er tidligere omtalt på denne bloggen . Burke har gjort sukess med bøkene om den plagede Louisiana-politimannen Dave Robicheaux og hans medhjelper og venn Clete Purcel. Robicheaux er en av mange (delvis) tørrlagte krimhelter og har vært suspendert for voldsbruk; Purcel, nå privatdetektiv, har fått sparken fra politiet, også for overdreven bruk av vold. Begge er Vietnam-veteraner og sliter med ettervirkningene. Sammen beveger de seg gjennom dampende sumplandskaper befolket med småkjeltringer, nattklubbsangerinner og generelt mennesker som livet ikke har fart så pent med. Det må som regel likevel komme inn et forstyrrende element utenfra for at tilværelsen skal komme ut av balanse og handlingen sparkes i gang. I fjorårets bok, Clete , skjer dette ved at Purcel en dag finner tre ukjente menn travelt opptatt med å rive bilen hans i filler. De leter åpenbart etter noe, men hva? Samtidig blir han oppsøkt av en skuespillerinne hvis ekteman...

Angivelig selges det en bok av Lee Child et sted i verden hvert niende sekund. Omtrent som IKEAs «Billy»-hyller. Mest sannsynlig skjer det på en flyplass. Det var der jeg plukket opp The Midnight Line , nummer 22 i Childs serie om den tidligere militærpolitimannen Jack Reacher. Reacher har for tiden også sin egen TV-serie på Amazon Prime og blir spilt av Tom Cruise i to filmer. Fansen synes imidlertid at Cruise er for spedlemmet. For Reacher er «larger than life”, også rent fysisk. Han er en ensom ulv som navigerer etter sitt eget kompass og tar i tu med urett hvor han enn kommer over den. Han reiser med en tannbørste som eneste bagasje, har ikke bil og heller ikke våpen (selv om han får tak i dem) eller telefon. Når han har avsluttet en sak, tar han første buss ut av byen så langt den går. Hans eneste faste holdepunkt er militærpolitiet, der han er tilstrekkelig sagnomsust til å kunne skaffe informasjon når det trengs selv om han altså ikke tjenestegjør der lenger. Intrigen i The ...

Noen ganger kan skjønnlitteraturen være en nøkkel til bedre forståelse av historiske begivenheter. Vil en forstå litt mer av Moskva-prosessene og hvordan presumptivt oppegående mennesker kunne tilstå de mest absurde forbrytelser, er Arthur Koestlers roman Mørke midt på dagen (1940) et godt sted å starte. Og få har sett dypere inn i propagandaens og hybridkrigens natur enn George Orwell i 1984 . En roman som har blitt aktualisert av de siste årenes utvikling i Russland, er Vladimir Sorokins En opritsjniks dag fra 2006 (norsk utgave 2010). «Opritsjnik» henspiller på en periode på 1500-tallet der Ivan den grusomme skilte ut et område av landet som sin egen lekegrind («opritsjnina»), der han hersket assistert av «opritsjniki», dødsskvadroner som hadde som sin viktigste oppgave å holde befolkningen i konstant frykt. I En opritsjniks dag er denne situasjonen forflyttet til en nær fremtid. For en russer vil dermed en rekke assosiasjoner umiddelbart falle på plass: vold, vilkårlighet, k...

Ideen bak Sverker Sörlins bok Snø: En historie (2024) er god. Med utgangspunkt i egne barndomsminner følger han sporene av snø i kultur (litteratur, billedkunst) og vitenskap, idrett og fritid opp gjennom århundrene. Noen av minnene har vi til felles: Kalde vintre der vi sparket eller gikk på ski til skolen og fikk være inne i friminuttene hvis temperaturen krøp under minus tjue. Men allerede på side en gjør Walter Benjamin sin entre, og vi skjønner at dette ikke er noen vanlig barndomsskildring.   Sverige får naturlig nok stor oppmerksomhet. Olof Rudbeck, rektor ved Uppsala universitet på 1600-tallet, ville for eksempel bruke ord knyttet til snø som bevis for at den vestlige sivilisasjonens vugge sto nettopp i Sverige, og hevdet at runetegnene var opprinnelsen til alle skriftspråk. Dette fordret tankesprang som Sörlin forsiktig karakteriserer som «svimlende», «halsbrekkende» og «trekk av visjonær besettelse», men det patriotiske elementet gjenfinnes også hos størrelser som Olau...

Ernest Hemingway sa en gang at all moderne amerikansk litteratur springer ut av Huckleberry Finn , Mark Twains roman fra 1884. I en ny roman, James (2024), gjenforteller den prisbelønte forfatteren Percival Everett Hucks historie sett med øynene til slaven Jim, som skjebnen har ført ham sammen med. I begge bøkene har Huck fingert sin egen død for å slippe unna sin forfyllede far, som mishandler ham på det groveste, mens Jim har fått nyss om at han skal selges til en by langt unna og ikke vil få med seg familien sin. Sammen driver de på en flåte nedover den veldige Mississippi, stedvis flere kilometer bred, som en metafor for reisen gjennom livet. Huckleberry Finn Huckleberry Finn er en oppfølger til Twains like kjente Tom Sawyer (1876). Tom Sawyer er det vi i min barndom ville kalt en guttebok, og i forfatterens eget forord ble den presentert som «intended mainly for the entertainment of boys and girls”. I  Huckleberry Finn  er vi fortsatt i en verden av røverhistorier o...

Da Aleksej Navalnyj døde i fengsel i februar 2024, hadde han begynt på en selvbiografi. Patriot er hans budskap til etterslekten. Boken er skrevet delvis mens han var rekonvalesent i Tyskland etter at han ble forsøkt forgiftet i 2020, delvis i fengsel etter at han kom tilbake til Russland. Her rakk han bare å strukturere deler av stoffet, og den siste delen fremstår som tilnærmet uredigerte fengselsdagbøker. Navalnyj (født 1976) hadde en ganske standard sovjetisk oppvekst som sønn av en offiser. Han skriver humoristisk om de velkjente manglene ved sovjetsystemet, særlig mangelen på forbruksvarer som gjorde enhver gjenstand fra Vesten til et statussymbol blant ungdom, som tyggegummi eller til og med tomme ølbokser. Propagandaen ville gjerne vise vestlige filmer som var kritiske til kapitalismen, men hadde problemer med å forklare at de undertrykte arbeiderne hadde egen bil, gikk i jeans og satt på kafé. Navalnyj var akademisk begavet, men beskriver hvordan han bestakk seg til gode ka...

Den 7. mai 1959 ble det holdt en forelesning i Cambridge som skulle bli heftig debattert de neste årene og gjorde tittelen, «De to kulturer», til et stående uttrykk. Temaet var hvordan naturvitenskapen og de «litterære intellektuelle» levde i hver sin verden, til skade for både enkeltmennesket, samfunnet og Storbritannias konkurranseevne. Ingen av dem hadde dessuten kontakt med den virkelige verden, verdenen av industriell produksjon som menneskene skulle leve av i fremtiden. Den industrielle revolusjonen på 1800-tallet hadde skjedd uten vitenskapens medvirkning; nå pågikk det en naturvitenskapelig revolusjon der det gjaldt å samle alle gode krefter for å realisere den til beste for menneskeheten. Problemet var at de to "kulturene" knapt var på talefot; de så ned på hverandre og var lite interessert i hva den andre drev med. Fremskrittet var avhengig av naturvitenskapen, men det var de litterære intellektuelle som hadde størst innflytelse over samfunnsutviklingen, ikke som be...